Akeleie (Aquilegia) er en staude med nikkende blomster og lange sporer som blomstrer i juni og juli. Den vil ha halvskygge og jord som holder på fuktigheten, og står den riktig, steller den seg nesten selv. Det vanskelige ligger i frøet, som trenger en kuldeperiode før det spirer.
Slik sår du akeleie
Akeleiefrø har en spirehvile som brytes av kulde og fuktighet. Frø av arten Aquilegia canadensis trenger rundt 60 dager kaldt og fuktig, og det samme prinsippet gjelder hageakeleiene. Gi frøet kulden i stedet for å gå utenom den.
Kaldsåing i januar til mars: Strø frøene tynt i fuktig såjord og dekk med høyst 2-3 mm jord. Sett såingen ute i skygge, gjerne mot en nordvegg. Spiringen kommer når jordtemperaturen stiger over 5 grader, oftest i april eller mai. Hele metoden går vi gjennom i artikkelen om kaldsåing.
Høstsåing i august til september: Så direkte på voksestedet eller i kasser som får stå ute. Frøet ligger i jorda hele vinteren og spirer tidlig om våren, akkurat slik akeleien gjør selv.
Kjøleskapet som nødløsning: Gikk du glipp av kaldsåingen, blander du frøene med lett fuktig sand i en pose og legger dem i kjøleskapet 30 til 60 dager ved 2 til 5 grader. Så deretter i potte innendørs ved 15 til 18 grader.
Akeleien blomstrer sjelden samme år som du sår. Regn med blomstring andre året, iblant først det tredje. Frø som tåler denne behandlingen, ligger samlet i kategorien frø for kaldsåing.
Derfor mislykkes vårsåing innendørs
Rådet om å så i vinduskarmen i mars fungerer dårlig nettopp for akeleie. Uten kulde i forkant spirer frøet ujevnt og sakte, iblant først etter flere måneder, og av en hel pose kommer en håndfull planter opp. Konklusjonen blir gjerne at frøet var for gammelt. Som oftest var det ikke det. Det hadde bare ikke fått noen vinter.
Sted, jord og avstand
Akeleie hører hjemme i halvskygge, i kanten av en buskplanting eller under løvtrær der den får formiddagssol og skygge midt på dagen. Jorda skal holde på fuktigheten, men være drenert. Våt, kompakt jord er det eneste akeleien ikke tåler. Der råtner rothalsen. Bland ned kompost før planting og sett plantene med 30 til 40 cm mellomrom. Akeleien danner en dyp pælerot og vil bli stående der du satte den, så flytt den mens den er liten. Fullvoksne planter blir 20 til 90 cm høye avhengig av art.
Arter å velge mellom
De fleste frøposer inneholder krysninger mellom flere arter. Kjenner du artene, forstår du bedre hva du får.
| Art | Høyde | Blomsterfarge | Kjennetegn |
|---|---|---|---|
| Aquilegia vulgaris | 50-80 cm | Blåfiolett, også rosa og hvitt | Den akeleien som er forvillet i store deler av Norge. Korte, krokete sporer. Blomstrer juni til juli og sår seg villig selv. |
| Aquilegia caerulea | 30-60 cm | Fiolettblå med hvitt | Blomster 5 til 7 cm brede med lange, rette sporer. Tydelig tofarget og vil ha jevnt fuktig jord. |
| Aquilegia chrysantha | 60-90 cm | Gul | Blomstene sitter oppreist i stedet for å nikke, med lange bakoverrettede sporer. Den arten som tåler mest sol. |
| Aquilegia canadensis | 30-90 cm | Rød med gult | Smale, hengende klokker. Motstandsdyktig mot minerfluer og god i halvskygge. |
| Aquilegia flabellata | 20-45 cm | Lys blålilla med kremhvite spisser | Lav og kompakt med krokete sporer. Passer i bedkant og potte. Kommer fra Japan og Øst-Asia. |
Slik holder du en sort ren
Akeleie krysser seg fritt, både mellom sorter og mellom arter. Blomstene pollineres av humler og andre langtungede bier, og en humle beveger seg lett flere hundre meter. Har du to sorter i samme hage, blir frøet du samler en blanding, og plantene som kommer opp, ser sjelden ut som opphavet. En hvit sort gir blålilla avkom. Dette er den vanligste skuffelsen med akeleie, og den lar seg styre:
Dyrk én eneste sort: Enklest om du bryr deg om fargen. Avstand holder sjelden, siden humlene flyr lenger enn tomta er stor.
Klipp bort frøstandene på de andre: Tar du bort frøstandene på alle utenom favoritten, sprer ingen blandede planter seg i bedet. Frøet du samler, kan likevel være krysset, fordi pollenet allerede har flyttet seg.
Pose over knoppene: Vil du ha frø som går i arv, setter du en pose av finmasket nett over noen knopper før de åpner seg, og pollinerer for hånd med en pensel. Posen blir sittende til kronbladene har falt.
Stiklinger for navnesorter: En navngitt sort lar seg ikke formere med frø. Ta i stedet basale stiklinger tidlig på sommeren, da blir planten identisk med morplanten.
Den frie krysningen er prisen for at akeleien er en av bedets tidligste blomster for humler. Flere slike finner du blant frø for pollinatorer.
Kortlivet staude som lever videre på frøet
En enkelt akeleieplante blir sjelden gammel. Regn med tre til fire år, iblant bare to, før den visner bort. Det er normalt og ingen dyrkingsfeil. Bestanden lever likevel videre, fordi selvsåingen fyller på nedenfra. Samme mønster kjenner du igjen fra lupin.
Det påvirker hvordan du steller bestanden. La noen frøstander modne ferdig hver sommer, slik at hullene fylles, og så en ny omgang frø annethvert år om du vil styre hvor plantene havner. Småplanter som havner feil, flytter du den våren de har to til tre varige blad, mens pæleroten er kort. Flere langlivede valg til bedet går vi gjennom i artikkelen om stauder.
Stell under og etter blomstringen
Vanning: Hold jorda jevnt fuktig i juni og juli. Tørker planten under blomstringen, faller knopper av og bladene gulner for tidlig.
Næring: En omgang kompost om våren holder. Mye nitrogen gir myke blad som blir mer utsatt for sykdom.
Nedklipping: Når blomstringen er over i slutten av juli, klipper du ned hele planten, blomsterstilker og blad, til rundt 5 cm over bakken og vanner godt. I løpet av tre til fire uker kommer et nytt, friskt bladverk som står seg til frosten.
Frøstander: Vil du samle frø, lar du kapslene sitte til de blir brune og sprekker opp i toppen. Frøene er svarte og blanke. Høst over en bolle, for de spretter lett av gårde.
Pristiphora rufipes og mjøldogg
Pristiphora rufipes, en bladveps, er det vanligste angrepet på akeleie. Larvene er lysegrønne, opptil 1 cm lange og har gulbrunt hode. De ligger på undersiden av bladet og spiser fra kanten og innover, og et kraftig angrep tar hele bladverket på noen dager. Vepsen er aktiv fra mai til september i to generasjoner. Snu bladene en gang i uka fra midten av mai og plukk bort larvene for hånd. Planten overlever normalt selv en total avbladning.
Mjøldogg legger seg som et gråhvitt belegg på bladene i tørre seinsomrer og er mest en skjønnhetsfeil. Alvorligere er bladskimmel (Peronospora aquilegiicola), som gir kantete gule eller lilla flekker med hvitlilla belegg på bladundersiden, oftest vår og høst. Angrepne planter graves opp og kastes, ikke i komposten. Sett ingen ny akeleie på samme sted det nærmeste året, hold avstand mellom plantene og hold igjen på nitrogenet.
Giftig i alle deler
Alle deler av akeleien regnes som svakt giftige, og frøene er den delen litteraturen peker ut. Bekreftede forgiftninger er sjeldne, men planten skal ikke spises, og den hører ikke hjemme i barnas dyrkingskasse. Saften kan irritere huden, så ta på hansker når du klipper ned planten. Giftigheten har én fordel: rådyr og kaniner beiter nødig akeleie, i motsetning til mange andre planter i bedet. Flere sorter å så finner du blant frø til blomster.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-01