Jordtyper
Vår verdifulle matjord er et lite økosystem. Der finner finner vi:
- mineraler, partikler av leire, sand og grus
- humus, nedbrutt organisk materiale
- hulrom, viktige blant annet for transport av oksygen og vann
- smådyr og mikroorganismer, gjør jorden fruktbar og porøs.
Dyrkingsjordens to poler er leirjord og sandjord. Avhengig av proporsjonene mellom leire og sand finnes det også forskjellige blandingsjordttyper. Test jorden din ved å ta opp en håndfull fra bakken og prøv å klemme den sammen. Sandjord smuldrer opp, mens leirjord er formbar og kan rulles til en streng. Jo smalere strengen blir før den går i stykker, desto høyere leirinnhold har jorden.
Både leire og sand har sine fordeler og ulemper. Uansett hvilken jord man dyrker i, er det mulig å forbedre den.
Leirjord
Leirjorden heter som den gjør fordi den inneholder mye “leire”, det vil si de aller minste mineralkornene. Jo mer av disse små partiklene jorden har, desto tettere blir den. Tettheten gjør at leirjord kan være tung å arbeide med. Pakket jord med minimale hulrom kan føre til oksygenmangel for plantenes røtter. Om våren tar det lang tid for solen å varme opp kompakt leirjord.
Men leirjord har også en rekke gode egenskaper. Tettheten gjør at leirjord er meget god til å holde på næring og vann. Om høsten er den varm lenger enn sandjorden. Leirjord er dessuten naturlig rik på kalk.
Leirjord kan balanseres med tilførsel av sand. Sanden bør ikke være for finkornet, da kan jorden begynne å ligne betong. Det anbefales vanligvis at man legger 5-10 cm fyllsand oppå jorden og blander sanden lett ned. Deretter dekkes jorden med minst 5 cm organisk materiale, for eksempel naturgjødsel eller kompost.
Mange rotgrønnsaker liker sandjord bedre enn leire. Har man tung leirjord kan man derfor velge å blande inn litt sand akkurat der rotgrønnsakene skal vokse. Dette gjelder ikke kålrot, de trives aller best i leirjord!
Sandjord
Sandjord har større mineralkorn enn leirjord. Sandjorden er derfor luftigere og mer gjennomtrengelig.
Ulempen er at næring og vann kan lekke fra sandjord slik at den blir næringsfattig og tørr. Dessuten er sandjord mindre rik på kalk enn leirjord.
Fordelene med en sandjord er at den er lett å arbeide med. Om våren blir den raskt varm. Det er heller ingen risiko for at vann blir stående å skade planterøttene, siden den har så god drenering.
Sandjord kan balanseres med tilførsel av leirjord. Det anbefales vanligvis at man legger ca. 5 cm leire oppå jorden og blander den lett ned. Deretter dekkes jorden med minst 5 cm organisk materiale, for eksempel naturgjødsel eller kompost.
Bedre jord med mer humus!
Humus er organisk materiale som er brutt ned. En jord med høyt humusinnhold har en fyldig struktur og herlig farge. Både leirholdig og sandholdig jord blir bedre dyrkingsjord når humusinnholdet øker. Leirjord blir mer porøs og lettere å arbeide med, mens sandjord holder på mer næring og vann.
Mikrolivet som gir jorden humus trenger kontinuerlig tilførsel av næring. Hvis vi som gartnere er generøse med å tilføre organisk materiale, blir meitemark, smådyr og mikroorganismer fornøyde. Materiale som trenger oksygen for nedbrytning legges oppå jordoverflaten. Dette gjelder for eksempel gressklipp, løv, planterester, ugress og halvt nedbrutt kompost. Velbrukt gjødsel og kompostjord kan derimot blandes lett ned i jorden. Alt dette omdannes til humus og næring i en form som plantenes røtter lett kan ta opp.
Uansett hvilken type jord vi dyrker i, vil et godt næret mikroliv resultere i frodig vegetasjon, blomstring og avling.
Forfatter: Johanna Damm
Faktagransket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2022-10-14
