Malurt (Artemisia absinthium) er en flerårig urt med sølvgrå, dypt flikete blader og små gule blomster. Den har en kraftig aromatisk duft og en bitter smak som har gjort den kjent som krydder i blant annet absint og besk brennevin. Å dyrke malurt i Sverige er både spennende og takknemlig – planten er robust, lettstelt og trives godt i vårt klima. Både nybegynnere og erfarne dyrkere kan sette pris på dyrkegleden ved å ha malurt i hagen. I denne guiden får du malurt-dyrkingstips og lærer hele prosessen fra valg av plass og jord, via såing og planting, til stell, høsting og overvintring.
Plass og jord – hvor trives malurt?
Malurt stammer opprinnelig fra tørre, solrike trakter og trives best i solrikt, varmt og lunt leie. Velg en plass med mager, kalkrik og veldrenert jord. Grus- eller sandblandet jord er ideelt – malurten foretrekker tørr mark framfor fuktig. Unngå tunge, våte leirjorder der vann blir stående, da røttene kan råtne. Hvis hagejorden din er svært næringsrik, kan du blande inn sand eller grus for å gjøre den magrere. Et solbelyst hjørne av krydderhagen, en skråning eller et steinbed med glissen jord passer utmerket for malurt.
Unngå trangt selskap: Malurt blir omtrent 80–100 cm høy og brer seg som en liten halvbusk. Gi den god plass og plant den ikke for nært andre krydderurter. Den avgir stoffer som kan hemme veksten hos enkelte urter – særlig salvie, sitronmelisse, karve, anis og fennikel trives dårlig rett inntil malurt. La derfor malurten få sin egen plass i bedet eller krydderlandet, der den kan trives uten å forstyrre (eller bli forstyrret av) naboene.
Såing og planting – fra frø til plante
Malurt kan formeres både med frø og vegetativt (stiklinger eller deling). Her går vi gjennom hvordan du sår og planter malurt trinn for trinn:
Forkultiver inne: For å få et forsprang kan du så malurt inne i feb–mars. Bruk såjord (mager jord) og strø de svært små frøene oppå fuktig jordoverflate. Frøene er lysspirende, så dekk dem ikke eller bare med et svært tynt lag sand. Dekk sådden med plast eller et minidrivhuslokk med luftehull (luft daglig for å unngå mugg). Hold sådden fuktig, men ikke våt – spiring tar vanligvis 2–3 uker. Når de bitte små plantene har kommet opp og blitt et par centimeter høye, kan du forsiktig prikle dem over i egne potter. Gi mye lys (gjerne plantelys tidlig i sesongen) så plantene blir kompakte. Herd de unge plantene før utplanting ved å sette dem ut korte stunder hver dag i en uke. Når faren for nattefrost er over, kan malurtplantene plantes ut på voksestedet.
Direkteså ute: Du kan også så malurt direkte på friland eller i potter ute når frosten slipper, fra mai og utover. Velg en solrik plass, rak jorden fin og fukt den. Strø frøene grunt og trykk dem lett mot jorden – de trenger lys for å spire. Hold sådden fuktig de første ukene. Frøene kan spire langsomt; vær tålmodig og rens forsiktig bort ugress som konkurrerer. Når småplantene har nådd ~5 cm høyde, kan du forsiktig tynne eller flytte dem slik at det blir 30–50 cm avstand mellom plantene. Malurt kan også sås i sensommer/begynnelsen av høsten (aug–sept) for å etablere seg og gi høsting kommende år.
Planting av ferdige planter: Hvis du har kjøpt en malurtplante eller drevet opp egne frøplanter, er det tid for å plante ut. Grav et hull og løsne jorden. Hvis jorden er tung, forbedre dreneringen ved å blande inn grus/sand i plantehullet. Sett planten slik at overflaten på rotklumpen ligger i nivå med bakken. Vann godt med en gang etter planting så røttene får kontakt med jorden rundt. Legg gjerne litt grus oppå jorden rundt planten – det holder ugress borte og reflekterer varme. Tenk på avstanden; cirka en halv meter mellom malurtplanter og andre vekster er bra. Malurt er en tøff overlever som klarer seg godt alene, men unge planter trenger vanning innimellom den første sesongen for å rote seg.
Stiklinger og deling: Har du allerede malurt eller kjenner noen som har? Malurt er lett å formere vegetativt. Om sommeren (juli) kan man ta 8–10 cm lange topper fra årets nye skudd som stiklinger. Velg halvvedaktige (delvis forgreinete men fortsatt bøyelige) skudd. Stikk dem ned i små potter med fuktig sandblandet torvjord og sett i skyggen. Hold fuktig; etter noen uker utvikles røtter og du får nye småplanter. Deling er en annen enkel måte: om våren eller høsten graver du opp en eldre plante og deler rota med en spade eller kniv. Plant delene på nye steder eller i potter. Disse vegetative metodene er fine for å fornye malurtbestanden (planten blir vedaktig med årene) og beholde livskraftige eksemplarer.
Stell – enkel pleie av en nøysom plante
En etablert malurt krever minimalt med stell, noe som gjør den takknemlig for alle dyrkere. Her er noen viktige punkter for at malurten skal trives:
Vanning: Malurt er tørketålende og foretrekker tørre forhold. Vanligvis holder regnvannet, men vann ved langvarig tørke eller hvis du ser at bladene henger. I potte tørker jorden raskere opp, så der kan du måtte vanne litt oftere på varme sommerdager. Unngå overvanning – røttene liker ikke å stå vått.
Gjødsling: En av fordelene med malurt er at den trives i mager jord. Begrens gjødslingen; du trenger ikke tilføre mye næring. Tvert imot kan for mye gjødsel gi frodig men svak vekst med dårligere aroma. En liten dose organisk gjødsel eller kompost om høsten kan likevel tilføres for å gi litt næring som virker langsomt til neste sesong. Bruk moderat – malurt klarer seg fint på egen hånd.
Løsning og ugress: Hold jorden ugressfri og løs rundt planten, spesielt mens den etablerer seg. Malurt vokser raskt og kan konkurrere ut ugress når den først har bredt seg, men i startfasen har den godt av å slippe konkurranse. En gang i løpet av sommeren kan du forsiktig rake litt i jorden ved basis for å tilføre oksygen til røttene.
Beskjæring: For å holde malurtbusken tett og fin kan du beskjære den lett. Den vokser fort og kan bli strantete. Klipp tilbake toppene i slutten av juli hvis planten har blitt veldig høy eller glissen – det stimulerer nye sideskudd og gir en mer buskete form. Du kan også klippe ned blomstrende stengler etter blomstring hvis du vil unngå selvsåing (malurt kan spre frø hvis de får modne). Vær likevel sparsom med store nedklipp midt på sommeren, siden planten lagrer krefter til vinteren. Generelt holder det å klippe malurt én gang i året, oftest sent på sesongen (mer om dette under Overvintring nedenfor).
Skadedyr og sykdommer: Malurtens sterke duft og bitre smak gjør at den sjelden blir angrepet av skadedyr. Tvert imot sies malurt å skremme bort noen insekter i omgivelsene. Du trenger normalt ikke bekymre deg for skadedyr på denne planten. Sykdommer er også uvanlige hvis jorden er veldrenert. Unngå bare å la planten stå for vått – det er i praksis det eneste som kan skape problemer (rotproblemer). En frisk malurt er nesten selvgående!
Kjappe dyrkingstips for malurt i korthet:
Sol og tørt: Gi malurten en solrik, tørr plass med mager, veldrenert jord – da utvikler den best aroma og holder seg frisk.
Passe vann: Vann sparsomt. Heller for tørt enn for vått – malurt tåler tørke godt, men misliker fukt.
Minimal næring: Ikke overdriv gjødslingen. Litt kompost på det meste; malurt trives i næringsfattig jord.
Eget hjørne: Ikke plant malurt for tett inntil andre krydderurter. Røttene og duftstoffene trenger plass og kan påvirke følsomme naboer.
Rydd ved behov: Klipp bort visne blomsterstander og trim lett hvis planten blir ranglete. Du får en penere, tettere plante som holder seg innenfor rammen.
Dyrk malurt i potte
Det går utmerket å dyrke malurt i potte, noe som kan være et godt alternativ hvis man har begrenset plass eller vil kunne flytte planten rundt. Velg en solid potte, gjerne minst 5–10 liter, siden malurtens røtter trenger plass og planten kan bli stor. Sørg for at potten har dreneringshull i bunnen; legg et lag lecakuler eller grus i bunnen for ekstra drenering. Fyll på med en gjennomtrengelig jordblanding – for eksempel kaktusjord eller urnejord blandet med sand for å etterligne mager, grusete mark.
Plant malurtplanten og vann gjennom jorden godt første gang. Plasser potten solrikt (f.eks. på en sør- eller vestvendt balkong eller uteplass). I potte varmes jorden opp raskere og tørker ut fortere, så kjenn etter med fingeren og vann når det er tørt et stykke ned – men unngå som sagt konstant fukt. Potte-dyrket malurt kan trenge litt mer oppfølging med vanning enn frilandsdyrket, særlig i høy sommervarme, men er ellers like lettstelt.
En fordel med potte er at du lettere kan flytte planten inn eller beskytte den om vinteren (mer om overvintring i potte nedenfor). Ulempen er at planten kan bli noe mindre kraftig enn på friland, men malurt i potte blir likevel en fin busk med sølvfargede blader å glede seg over. Husk å fornye potte-dyrket malurt med noen års mellomrom: planten blir vedaktig etter 3–4 år. Da kan du enten potte om i frisk jord, dele rotklumpen og potte om delene, eller så nye frø. På den måten beholder du en livskraftig malurt i potte i mange år.
Dyrk malurt i drivhus
Siden malurt tåler klimaet vårt godt, er det sjelden nødvendig å dyrke den i drivhus, men det finnes likevel situasjoner der et drivhus kan være nyttig for malurt. Bor du i de aller kaldeste delene av landet, kan et uoppvarmet drivhus gi malurten et mildere mikroklima, noe som gjør overvintringen enklere. Du kan for eksempel sette en potte-dyrket malurt inn i drivhuset om vinteren som beskyttelse mot iskalde vinder og den verste frosten. I et slikt tilfelle må du likevel sørge for at temperaturen får gå ned nær null om vinteren – malurt trenger en kald hvileperiode og har ikke godt av å holdes varm og aktiv hele året. La den gå i dvale med de naturlige vintertemperaturene (et par plussgrader til et par minusgrader er ikke noe problem for en hardfør malurt).
Om sommeren kan malurt selvsagt også vokse i drivhus, men husk at det kan bli veldig varmt der inne på solrike dager. Sørg for å lufte og vanne ved behov, så ikke pottejorden tørker ut fullstendig i stekende drivhusvarme. Ofte trives malurt bedre ute i frisk luft om sommeren, så du kan med fordel flytte potten ut etter siste frost og la den stå ute, for så først når høstkulden kommer flytte den inn i drivhuset igjen. Drivhuset fungerer altså først og fremst som et trygt overvintringssted eller for å starte frøsådd tidlig på våren. Hvis du sår malurt sent på høsten, kan du sette potten i drivhuset – frøene kan da begynne å spire tidlig neste vår i det beskyttede miljøet. Oppsummert: malurt kan dyrkes i drivhus, men den er såpass hardfør at det sjelden trengs for sommerens skyld. Bruk drivhuset smart ved å forlenge sesongen i kantene og hjelpe malurten gjennom vinterhvilen om det trengs.
Høst malurt
Å høste malurt er en duftende opplevelse! Bladene og blomsterstandene inneholder de aromatiske og bitre stoffene som malurt er kjent for. Planten begynner som oftest å blomstre i juli og kan fortsette inn i september. Den beste høstetiden er ved begynnelsen av blomstringen, når de første små gulgrønne knoppete blomstene akkurat har slått ut. Da er innholdet av duft- og smakstoffer høyest i planten. Tradisjonelt ble Bartolomeusdagen (24. august) oppgitt som ideell høstedato, men la heller plantens utvikling styre – ulike år og steder kan blomstringsstart variere.
Høst helst en solrik formiddag når doggen har tørket, så er aromaene sterkest. Bruk en skarp beskjæringssaks og klipp av de øverste kvistene (ca. 20–30 cm lange) der bladene og blomsterknoppene sitter tett. Du kan høste forsiktig også tidligere på sommeren hvis du trenger noen blader til krydring, men for en større høst er blomstringstiden optimal. La alltid minst en tredel av planten stå urørt så den kan hente seg inn. Hvis malurten din er ung eller liten, ta bare noen få kvister første året.
Etter høsting kan du bruke malurt fersk eller tørket. Ferske små kvister kan legges i brennevin i noen dager for å lage egen malurtsnaps (såkalte beske dråper) – men vær forsiktig, malurt er veldig bittert og potent (bruk ytterst små mengder!). Vanligere er det å tørke høsten for senere bruk. Bind sammen en bunt kvister med en snor og heng opp ned på et luftig, mørkt sted (f.eks. på et loft eller i et bod). Alternativt kan du legge kvistene glissent utover på avispapir eller et nett. Tørk ikke i sterk sol eller over høy varme; aromaene bevares best ved skånsom tørking. Når malurtkvistene er helt tørre (de skal rasle lett og bladene smuldre hvis du klemmer dem), kan du ribbe av bladene og de blomstrende toppene og oppbevare dem i et glass eller en papirpose. Oppbevar tørt og mørkt, så holder smaken seg lenger.
Malurtplanten selv har godt av høstingen – du tynner den ut og hindrer at den sprer frø overalt. Noen ganger kan en ny, mindre bølge med skudd komme etter at du har høstet toppen. Disse kan du la stå igjen som grønt pryd, eller høste litt senere på høsten hvis det er behov. Husk likevel at virkningen av malurt er sterk; i urtemedisin brukes den mot mage og parasitter, men alltid i små doser. Nøy deg med å nyte duften i hagen og bruk høsten varsomt i kjøkken og krydderhylle.
Overvintring – malurt året rundt
En av de fine sidene ved malurt er at den er flerårig og kommer tilbake år etter år. Med riktig stell overvintrer den uten problemer i store deler av Sverige. Malurt tåler generelt klima opp til sone 5–6, som tilsvarer Norrlands kystland. Det betyr at i sør- og midt-Sverige overlever malurt vinteren på friland uten særlige tiltak. Planten visner ned om høsten; de sølvgrå stilkene gulner/bruner etter første frost. Klipp ned planten sent på høsten eller tidlig på våren til noen desimeter over bakken (noen lar de tørre stilkene stå igjen over vinteren som beskyttelse og klipper ned først ved vårstell – begge deler går fint). Rundt rotbasen kan du hyppe litt løv eller halm som beskyttelse, særlig hvis vinteren ventes å bli bar (snøfri) og kald. I det nordlige innlandet med strengere klima kan planten trenge et ekstra vinterdekke av granbar eller fiberduk for å overvintre trygt.
For malurt i potte er overvintringen litt mer kronglete. Malurt i potte er mer utsatt for kulde fordi frosten når røttene lettere rundt hele potten. Ideelt sett flytter du potten inn til et frostfritt men kjølig sted. En uoppvarmet lys veranda, en garasje eller et drivhus som holder seg like over 0 °C fungerer fint. Malurt trenger ikke lys i hvileperioden – den har jo visnet ned – men temperaturen bør som sagt ligge på 0 til +5 °C for en trygg hvile. Vann svært sparsomt om vinteren; jorden bør helst være tørr, men ikke tørke helt ut. En liten skvett vann en gang iblant gjennom vinterhvilen er nok til at røttene ikke tørker helt inn. Har du ikke et frostfritt rom, kan du prøve å isolere potten ute: sett den inntil en husvegg i sørvendt leie, pakk potten inn i bobleplast eller jute, og om mulig grav hele potten ned i et bed (jordvarmen beskytter bedre enn om den står over bakken). Legg tørre løv rundt og over potten som ekstra dekke. Med disse tiltakene øker sjansen for at malurten klarer vinteren i potte.
Når våren kommer og temperaturen begynner å stige, er det tid for å vekke malurten igjen. Sett potten fram i lyset hvis den sto mørkt, fjern vinterdekket, og begynn å vanne litt mer når du ser nye skudd komme opp av jorden. Malurt skyter vanligvis friske sølvgrå skudd tidlig på våren så snart jorden tørker opp. Det er et herlig syn som virkelig framhever dyrkegleden – å se hvordan malurten din reiser seg igjen etter vinterhvilen!
Forfatter: Emma Vogiatzi – utdannet gartner
Faktasjekket av: Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-01-15