Park sklie
Parkslide er en plante som opprinnelig kommer fra Japan, men som har vært funnet vill i Sverige i over 100 år. Parkslide ble importert som prydplante for parker og hager. Den vokser veldig raskt. Så raskt at arten kan bli invasiv og forårsake problemer hvis en bestand ikke holdes under kontroll. I verste fall kan Parkslide-skudd skade bygninger og infrastruktur gjennom sin kraftige vekst.
Parkslide trives i mange forskjellige miljøer
Parkslide er en hardfør plante som tåler alt fra våt jord til tørke. I Sverige trives parkslide i enger og skogkanter. En av grunnene til at parkslide raskt kan utkonkurrere andre planter, er at den har et stoff i seg som hemmer veksten til andre planter. I Japan, der parkslide oppsto, finnes det naturlige fiender av arten. Der disse mangler, kan parkslide bli et stort problem. Ikke minst i Storbritannia forårsaker planten økonomisk skade ved å senke verdien på eiendommer der den vokser. Ikke alle ønsker å ta på seg den ganske store oppgaven med å bli kvitt parkslide.
Parkslide – egenskaper
Her er en sjekkliste for dere som er usikre på hvordan dere identifiserer et parksklie:
- Parkslide er en flerårig urt med en bambuslignende vekstform som kan bli 50–250 cm høy.
- Stilken er ru og hul og litt treaktig.
- De eggformede bladene er 5–15 cm lange med en tydelig spiss og rett base.
- Parkslide har rosa eller hvite blomster i spredte klaser som blomstrer på sensommeren eller høsten.
- Røttene går veldig dypt ned i bakken.
Rosenslipp er en plante som ligner på parkslipp, men er ikke like invasiv. Kjempeslipp, en annen slektning, sprer seg på samme aggressive måte som parkslipp.
For dere som trenger å bekjempe parkrasjer
Det finnes flere måter å bekjempe parkranke på. Den mest effektive metoden er å grave opp plantene med røttene. Det er arbeidskrevende, men resultatene er permanente hvis du virkelig får med alle rotdelene. Å kutte ned parkrankeplanter kan begrense spredningen deres. Hvis du stadig fjerner unge skudd, vil stammen bli sliten over tid, og den kan forsvinne helt på lang sikt. Å kutte ned en stamme og dekke den med bakkeduk kan hjelpe. Bruk gjerne mer enn ett lag med duk hvis du vil prøve denne metoden. Det er viktig å ta vare på plantedelene på en måte som ikke bidrar til ytterligere spredning. Å plassere dem i kommunens containere for invasive arter eller for brennbart avfall er bedre enn å prøve å kompostere eller brenne parkranke på eiendommen. Det finnes plantevernmidler som hjelper mot parkranke. Glyfosat kan være svært effektivt. Som privatperson har du imidlertid ikke lov til å bruke glyfosat for å bekjempe parkranke i hagen din. Stoffet er giftig og kan, akkurat som parkranke, ha en negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet. Eddik kan være et alternativ, men gjentatt behandling senker jordens pH. I så fall er det bedre å grave opp eller trette ut bestanden. Det har også vært forsøk på å bekjempe parkskred med veisalt. Saltet påvirker imidlertid alt liv i jorden, og metoden er ikke tillatt i dag.
Forfatter: Johanna Damm Faktasjekket av Erik Hoekstra Sist oppdatert 2025-11-09