Skadedyr og sykdommer
Det er mange skadedyr som liker og ønsker å angripe tomatplanten og dens frukter, og mange av disse må bekjempes i tide for å unngå at avlingen blir alvorlig ødelagt. I dag finnes det sjelden plantevernmidler som kan hjelpe oss, så det er viktig å sjekke plantene nøye med jevne mellomrom, helst hver uke. Skadeinsekter finnes ofte på undersiden av bladene, og ved å bruke gule, klebrige plater og undersøke fangsten nøye kan man oppdage et angrep og sette inn mottiltak tidlig.
Bladlus angriper ofte de unge plantene. Bladlus formerer seg raskt og alle angrep må stoppes i tide før det blir uhåndterlig, bruk plantepleiemidler, såpe eller lignende. Det er også som regel mulig å klemme insektene mellom fingertuppene eller å vaske de angrepne delene av planten med kaldt vann. Ikke glem å gjenta behandlingen, da det alltid er noen som klarer å unnslippe behandlingen og raskt formerer seg igjen.
Hvitfluen er også et insekt som ofte dukker opp i dyrking. De trives spesielt godt i trange, tørre og varme rom, for eksempel i en varm og solrik vinduskarm eller i et drivhus. Insektet har flere stadier, men det er de voksne flygende dyrene som forårsaker mest skade ved å suge saft fra de unge plantedelene. Ved alvorlige angrep kan bladene bli sterkt tilsmusset av insektets avføring, der ulike sopparter raskt vokser til og danner en skitten, svart hinne. Denne filmen hindrer lys i å nå bladet, noe som fører til at bladet tørker ut og visner. Bruk plantepleieprodukter eller såpe for å kontrollere angrepet. En annen veldig god måte å bekjempe hvitflue på er å bruke de gule, klebrige platene som finnes på markedet. Disse er helt giftfrie, og de flygende insektene tiltrekkes av den gule fargen, og når de først sitter fast i limet, kan de ikke komme seg ut igjen. Skivene fungerer også godt mot alle andre flygende skadedyr som soppmygg og trips.
Rotsykdommer kan oppstå hvis du dyrker i samme jord flere år på rad, noe som ofte er tilfelle når du dyrker i bed i veksthus. Et samlebegrep for denne gruppen av skadedyr kalles ofte "jordtretthet". Ingen skadedyr er synlige med det blotte øye, men er mikroskopiske organismer, ofte nematoder, som angriper plantens røtter. Det beste middelet er å skifte plassering hvert år, men i et drivhus er dette ofte ikke mulig. I stedet forbedrer man jorden med en god blanding av kompost, velbakt gjødsel, gressklipp og så videre, eller man bytter ut all jorden. Jorden som fjernes, kan brukes til alle andre planter, men ikke til tomater eller paprika, som begge blir angrepet.
Edderkopper, eller spinnmidd som de også kalles, er millimeterstore edderkoppdyr som suger plantesaft fra planten. Samtidig spinner den et fint edderkoppnett tett inntil bladene, og ved kraftige angrep ser det ut som om hele planten er pakket inn i spindelvev. Dyret kan forårsake skade hovedsakelig under tidlig plantevekst, og sjeldnere under sommerdyrking. Edderkopper trives i varme, tørre og trange omgivelser, for eksempel i et varmt vindu der tomatplanter står tett mens de venter på å bli plantet ut. Frøplanter som har blitt stående i planten på grunn av trengsel, for liten potte, ujevn vanning og gjødsling, er de første som blir angrepet. Et kraftig angrep kan raskt spre seg til andre planter, og det er derfor viktig å sjekke for spinnmidd regelmessig. Sjekk undersiden av bladene, og spesielt de bladene som kan se litt gulgrønnrøde og lemlestede ut. Det kan være nødvendig med et forstørrelsesglass, da spinnmiddene er små. Det viktigste er å sørge for at plantene er friske og trives og ikke står for tett. Riktig såtidspunkt i forhold til planteforholdene og en potte som er riktig størrelse i forhold til plantens behov for vann og gjødsel, vil redusere risikoen for angrep betraktelig. Du kan også bruke små nytteinsekter som spiser skadedyrene, såkalt biologisk plantevern.
Grønnsaksmøllen er en vakker møll som tilhører møllfamilien. Det voksne insektet gjør ingen skade på tomatene, men det er de glupske larvene du må se opp for. Vanligvis er ikke skadene så omfattende, og tomatene er nok for både deg og møllet. Selve angrepet dukker vanligvis opp på sensommeren i august/september. Skadene kan gjenkjennes ved at det er gnagskader på tomatfruktene og bladene, men som regel er det ingen spor etter den skyldige. Hvis du ser nøye etter, vil du imidlertid finne spor etter larvens avføring under planten. Larven, som er utrolig godt kamuflert i grønne til mer eller mindre brune nyanser, har forskjellige farger avhengig av hvor den har slått seg ned. Hvis du rister hardt på planten, faller de fete og tykke larvene ned på bakken og kan da nøytraliseres.
Soppsykdommer
Soppsporer finnes overalt rundt oss og også rundt tomatplanter. Dette betyr imidlertid ikke at tomater alltid angripes av soppsykdommer, tvert imot er de svært motstandsdyktige mot angrep. Når de angripes av ulike soppsykdommer, er det ofte vi dyrkere som ikke har gitt plantene de rette forholdene, men tvert imot har gjort noe galt i den tro at vi gjør plantene gode. Ved dyrking på friland er sopp sjelden et problem, kanskje med unntak av når sommeren og høsten bare gir regn, selvfølgelig. Når vi dyrker i drivhus, er den vanligste feilen vi gjør å ha for lite frisk luft i drivhuset ved å holde det helt lukket i den tro at det blir varmere og bedre for plantene. I stedet skaper vi en varm, fuktig og tett inkubator der plantene raskt blir offer for sopp som vil angripe dem. Ved alltid å sørge for at fuktig luft kan ventileres ut, gjerne gjennom et vindu i begge ender slik at det blir lite krysstrekk, reduseres risikoen for angrep betraktelig. God dyrkingshygiene i drivhuset er også viktig. Ugress, nedfallne blader og råtnende frukt bør alltid fjernes fra drivhuset, ikke senere, men umiddelbart. Ellers blir disse lett grobunn for soppsporer som kan spre seg videre.
Mugg opptrer på plantens blader som et hvitt, senere grått belegg. Det finnes mange ulike raser av meldugg, men felles for dem alle er at de er svært vertsplantespesifikke, dvs. at tomatmeldugg angriper tomater og ikke noen andre planter. Soppen kan også vise seg som små halvgjennomsiktige flekker til små ringer på fruktens skall. Disse såkalte spøkelsesflekkene finnes bare på overflaten av frukten og går aldri inn i dypet av frukten. Mjøldogg opptrer ofte på slutten av vekstsesongen og vanligvis bare i veksthus. God ventilasjon reduserer ofte angrepet, men sterkt angrepne blader fjernes ofte og legges i komposten eller graves ned.
Potetbladskimmel forveksles av og til med meldugg, men det er to forskjellige sopper. Både tomater og poteter kan angripes, men som oftest skjer infeksjonen via en tidligere infisert potetplante. En effektiv måte å unngå angrep på er å holde tomat- og potetavlinger godt adskilt. Ved dyrking i veksthus forekommer det sjelden angrep, i stedet ser man som regel skader på tomater som er dyrket på friland. Prosessen er som regel både rask og brutal, og plantene blir fullstendig ødelagt i løpet av kort tid. Angrepet starter som brune områder som raskt sprer seg på blader og frukt, og varmt, fuktig, regnfullt og trykkende vær er gode betingelser for angrep. Når et angrep er oppdaget, er det viktig å raskt fjerne både angrepne plantedeler og frøplanter. Kast disse i søpla, ikke i komposten, da de lett kan overvintre til neste år.
Gråskimmel er vanlig på slutten av vekstsesongen. Soppen, som er allestedsnærværende, kan angripe alle deler av planten, men sårområder på stammen, bladstubber eller sprukne frukter er steder som ofte rammes. Det er sjelden at soppen forårsaker skade på friland, men det er nesten alltid avlinger i lukkede rom som drivhus og vekstbed som rammes. Det er viktig å holde en god hygienestandard i veksthuset, da soppen først angriper skadet eller døende plantemateriale. Tomattyver, ugressrester eller avkuttet løv på bakken kombinert med (altfor) fuktig, stillestående luft er innfallsporter for soppen. Det beste middelet er å lufte ut drivhuset, og om høsten bør man alltid la et vindu eller en dør stå på gløtt for å tillate luftsirkulasjon.
Fløyelsflekk er en soppsykdom som hovedsakelig rammer bladene på tomatplanter. På sensommeren oppstår det spredte gulgrønne flekker på oversiden av bladene. På undersiden er det et filtaktig, brungrått belegg. Angrepet starter vanligvis på de eldre bladene på planten, men sprer seg raskt oppover i planten. Soppen er avhengig av høy luftfuktighet for å vokse, og derfor er det vanligvis bare tomatplanter i veksthus som rammes. Tiltakene omfatter lufting av veksthuset og god hygiene, det vil si å fjerne eldre blader for å skape luftsirkulasjon rundt plantene. Når et angrep er oppdaget, er det viktig å raskt fjerne og destruere infiserte blader, og til neste vekstsesong er det nødvendig å rengjøre drivhuset grundig, da soppsporene lett overvintrer. Det finnes resistente sorter, og hvis du har hatt problemer med fløyelsflekk tidligere, kan det være en god idé å kun dyrke slike sorter!
Spøkelsesflekker, spøkelsesflekk - se mugg
Fysiogen skade
Planter kan bli skadet eller vokse unormalt uten å være angrepet av en sopp eller et skadeinsekt, og denne skaden kalles fysiogen skade. Skaden kan være forårsaket av én eller flere faktorer eller av en kombinasjon av faktorer, og symptomene er ofte først synlige en tid etter at skaden har oppstått. Plantenes vekst kan bli hemmet, noe som ofte fører til sekundære angrep av sopp, bakterier og insekter, noe som kan gjøre det enda vanskeligere å fastslå den primære årsaken til skaden. Vanlige årsaker til fysiogene skader er suboptimale nivåer av lys, temperatur og luftfuktighet.
Krøllete blader
På forsommeren når vekstforholdene med lys, varme og næring er på topp, fører det til kraftig vekst av tomatplanten. Planten kan da noen ganger fremstå med sterkt krøllete blader på toppen av planten. Det er alltid bare de unge bladene som utvikler seg som viser symptomer, ingen andre. Det er ingen grunn til umiddelbar bekymring, men det kan være en indikasjon på at næringsnivået er litt høyt, og at det derfor kan være på tide å redusere næringstilførselen noe i en kort periode. Krøllete blader påvirker vanligvis ikke neste avling på noen negativ måte. Denne skaden må ikke forveksles med bladlusangrep eller forekomst av pyralider, les mer om disse to mye mer alvorlige problemene.
Grønn nakke
Den øverste delen av tomaten nærmest stilken farger ikke inn, men er grønn til gulgrønn i fargen, selv om resten av frukten allerede har blitt rød. Dette skyldes at frukten har vært utsatt for for mye sol og varme på disse delene, noe som ødelegger fruktens evne til å produsere det røde fargestoffet lykopen. Mangel på kalsium kan forverre skadene. Tiltakene er blant annet å skygge drivhuset under sommerens hetebølger og gjødsle med en fullgjødsel.
Sprukne frukter
På sensommeren/høsten er det vanlig at tomatfruktene sprekker ved modenhet. Årsaken er alltid at veksten inne i tomatfrukten er sterkere og raskere enn det skallet rekker å tilpasse seg. Skallet blir da for lite for den svulmende frukten, noe som resulterer i sprekkdannelser. Det er flere faktorer som påvirker graden av skade. Den viktigste faktoren er sortsvalg, noen sorter er helt håpløse med fruktene som alltid sprekker på sensommeren. Dessverre er det svært sjelden at informasjonen står på frøposen, men du må rett og slett prøve deg frem.
Det er også slik at hvis frukten blir sittende for lenge på planten etter at den er klar til å høstes, sprekker den lett. Mottiltaket er å høste direkte når fruktene er modne. En annen faktor som har en negativ innvirkning på andelen sprukne frukter ved dyrking i drivhus, er luftfuktigheten. Ved å holde et ventilasjonsvindu eller en dør litt åpen til enhver tid sørger man for at for mye fuktighet ventileres ut. Du kan også sørge for at vanningen skjer om morgenen, slik at det rekker å tørke litt ut før ettermiddagen/kvelden.
Mangelsykdommer
Alle planter trenger næring i større eller mindre grad. Noen stoffer trengs i store mengder, vi kaller dem makronæringsstoffer. Andre trengs bare i små mengder, og vi kaller dem mikronæringsstoffer. Det kan oppstå mangel på hvert av disse stoffene, og symptomene hos den voksende planten kan være mer eller mindre diffuse. Ved å bruke jord av god kvalitet og jevnlig tilførsel av fullgjødsel minimerer vi risikoen for at mangelsykdommer oppstår. Næringsstoffer kan tilføres i forskjellige former, organiske og uorganiske. I hagen hjemme er organisk næring ofte å foretrekke fordi det favoriserer jordens makro- og mikroorganismer, og dermed styrker jordens evne til å levere det plantene vil ha. Regelmessig tilførsel av kompost, gressklipp og godt råtnet husdyrgjødsel er gode måter å forbedre jordsmonnet på både kort og lang sikt.
Pistillråte er navnet på skaden som oppstår i toppen av tomatfrukten. Det skyldes mangel på kalsium i den svulmende frukten, og alvorlige skader kan føre til at frukten ødelegges fullstendig. Mangelen kan oppstå dels fordi kalsiummengden i jorden er for lav, men det kan også skyldes at vanningen er for ujevn. Skadene kan motvirkes ved å gjødsle plantene jevnlig med et fullgjødselprodukt og ved å vanne før plantene går i dvale. Noen sorter er mer utsatt enn andre, og ofte er det de storfruktede tomatsortene som rammes hardest. Kirsebærtomater er generelt mindre mottakelige og viser sjelden symptomer.
Nitrogenmangel
Alle planter trenger nitrogen (N) i større eller mindre grad. Nitrogen er avgjørende for veksten av nye skudd, blader og stengler. Hurtigvoksende planter som tomater har et spesielt stort behov for nitrogen, og mangel på nitrogen har en direkte innvirkning på plantens helse og veksthastighet. Vi snakker også om mobile og ikke-mobile næringsstoffer i planter. Terminologien indikerer om planten har evnen til å flytte et næringsstoff i planten til et annet sted der det er bedre bruk for det på det aktuelle tidspunktet. Nitrogen er et mobilt næringsstoff, og planten kan derfor flytte nitrogen fra eldre blader, som da blir gule, til yngre blader som er i utvikling og har et stort behov for nitrogen under utviklingen. En god tidlig indikator er derfor at hvis de nedre, eldre bladene på tomatplanten begynner å gulne, er nitrogennivået for lavt. Du kan også se på bladene på hele planten, der fargen alltid skal være frodig mørkegrønn ved optimale nitrogennivåer. Hvis bladene i stedet er gulgrønne, tyder det på nitrogenmangel. En umiddelbar løsning er å tilføre planten nitrogenrik gjødsel.
Magnesiummangel
Magnesium (Mg) er et næringsstoff som alle planter trenger. Ved magnesiummangel blir bladene, særlig de eldre guloransje bladene, lyse, noen ganger brune, mellom bladnervene. Mangelen får hele bladet til å se marmorert ut, og alvorlig mangel fører til at hele bladet tørker ut, visner for tidlig og faller av. Regelmessig gjødsling av tomatplantene med et fullgjødselprodukt reduserer risikoen for skader betydelig.
Andre problemer
Rotsykdommer kan oppstå hvis du dyrker i samme jord flere år på rad, noe som ofte er tilfelle når du dyrker i bed i drivhus. Et samlebegrep for denne gruppen av skadedyr kalles ofte "jordtretthet". Sopp og andre skadedyr er ikke synlige for det blotte øye, men er mikroskopiske organismer som angriper plantens røtter. Det beste middelet er å skifte plassering hvert år, men i et drivhus er dette ofte ikke mulig. I stedet forbedrer man jorden med en god blanding av kompost, velbakt gjødsel, gressklipp og så videre, eller man skifter ut all jorda. Jorden som fjernes, kan brukes til alle andre planter, men ikke til tomater eller paprika, som begge blir angrepet.
Ugressmidler, eller herbicider som de er mer kjent som, kan noen ganger havne på feil sted og gjøre stor skade. Tomatplanten er svært følsom for disse preparatene, og de bør selvfølgelig holdes langt unna plantene av mange grunner. De siste årene har det vært mye snakk om et stoff som finnes i noen ugressmidler i landbruket, pyralider, som har forårsaket alvorlig skade på hagebruksplanter, inkludert tomater og paprika. Stoffet er svært giftig for enkelte planter, og de berørte plantene viser alvorlige skader som for eksempel tett sammenkrøllede topper som ser generelt syke ut. Hos tomatplanten er det vekstpunktet på toppen av planten som skades, og ved alvorlige angrep dør hele planten i en mer eller mindre langvarig prosess. Når planten først er angrepet, finnes det ingen kur. Pyralider er for tiden en av de største utfordringene for hagebruket, med mange dokumenterte skadetilfeller. Innfallsportene til hagen er alltid innkjøpte produkter som jord og gjødsel, og nesten alltid i økologiske produkter. Den eneste måten å unngå å få giften inn i avlingen på, er enten å produsere egen jord og gjødsel eller å unngå produkter som kan inneholde pyralider inntil videre.