Angelica Svanstrøm

Hagen er ikke arbeid for meg. Snarere tvert imot.
Jeg innså ganske raskt at jeg ville lage en hage som ville trives av seg selv, år etter år.

Her er timian, med duft som fester seg til fingrene dine, etter å ha overlevd vinteren. Blomkarse som eksploderer i farger. Frodige trær som rammer oss inn. Tomater som modnes sakte. Syriner og hegge. Villdruer som blir større og sterkere for hvert år som går.

Hagen er solen på huden min. Duften av lavendel som henger igjen til oktober.

Det er vårt sted. Der vi bare kan være. Hvile, leve og nyte etter en lang, kald vinter.

Jeg blir faktisk ganske stresset av selve dyrkingen, eller rettere sagt forkultiveringen. Derfor har jeg de siste årene har gått over til direktesåing.

Bortsett fra tomatene. De tar litt tid her i Sverige. Men jeg gjør det for gledens skyld.

Plukke dine egne tomater. Timian til grillen. Blomkarsen som tar over bakken. Det er en magisk følelse. Mmmmm, jeg gleder meg.

Jeg dyrker ting vi bruker. Grønnsaker, urter og blomster. Ingenting er noen gang perfekt, og ingenting er planlagt ned til minste detalj. Jeg følger magefølelsen og håper på at noe frodig og vakkert skal ta over hagen.

Når alt blomstrer, er ingenting som en frodig hage. Å se solen gå ned, føle varmen som fortsatt ligger i luften, og endelig kunne vandre rundt blant alt vi har lengtet etter så lenge.