Ellinor Löfgren
Å gi sønnen vår en oppvekst som vår har vært en drøm. Fordi det er en av de største gavene foreldrene mine ga meg som barn.
Vi flyttet til gården fordi vi ønsket en friere hverdag. Ikke bundet til offentlig transport, stress mellom møter og å jobbe innendørs hele dagen. Vi drømte om et liv der vi tilpasset livene våre til årstidene og der vi kunne jobbe utendørs og mer fysisk med kroppene våre. Å kunne skape – uten at mulighetene tok slutt.
Både Philip og jeg vokste opp på gård, og vi elsket det!
Hagen betyr mye for meg! Fordi hagen min er både en utfordring og en frisone. Den får meg til å vokse , både i kreativitet og selvtilliten. 99 % av gangene jeg fullfører et prosjekt, innser jeg: «Vel, dette var ikke så vanskelig!» Selv om det føltes umulig i starten. Jeg har vanligvis mye prestasjonsangst, men i hagen kan ingenting egentlig gå galt.
Jeg er en amatørdyrker og fortsatt i en læringsprosess – og nettopp det – å LÆRE NYE TING er en drivkraft for meg.
Derfor blir hagen et av de få stedene hvor tid og rom forsvinner, der jeg kan være helt tilstede uten stress og mas. Jeg styrkes både fysisk og mentalt av hagen min, rett og slett.
For meg er en ettermiddag i hagen meditasjon. Den beste typen meditasjon! Det er lekent, hyggelig og kreativt. Jeg får også jobbe hardt med kroppen min, noe som for en ADHD-hjerne er den beste medisinen!
Så er jeg også veldig drevet av å skape vakre ting. Ikke bare selve hagen, men det å kunne plukke både grønnsaker og snittblomster og lage diverse stilleben i mine gamle loppemarkedurner/vaser/serveringsfat her hjemme.
Jeg har lagt merke til at blomster også bringer folk sammen. Jeg har fått så mange nye venner takket være å dyrking! Til våren er ambisjonen å kunne samle folk her på gården, plukke våre egne buketter, utveksle erfaringer og skape et eget fellesskap for alle oss amatørdyrkere. Det gleder jeg meg til!
Det er så mange deler av hagen min som jeg elsker og ikke ville leve uten. Noe som er sprøtt, for hvis noen hadde fortalt meg dette for 1,5 år siden da jeg dyrket mine første frøpakker, ville jeg ALDRI ha trodd at jeg skulle bli en sånn hageentusiast som jeg er i dag.)
