Malin Persson

Hagen min handler ikke om perfeksjon, den handler om følelser. Jeg elsker virkelig hagen min, og jeg dyrker fordi den roer meg.

Her er det ingen krav om at alt skal være perfekt. Det viktigste er hvordan det føles å være her.

Når jeg velger planter, gjør jeg det intuitivt. Noen trives, andre ikke. Og det er bare sånn det skal være.

I hagen prøver jeg å lytte, justere og la det være et kontinuerlig eksperiment. Det endrer seg med årstidene, akkurat som meg. Ingen år er like, og det er det som gjør dyrking levende.

Jeg elsker hagen min. Den er ikke for liten og ikke for stor. Det handler om å bruke plassen på en smart måte. Jeg er inspirert av den franske potager-hagen, der blomster og grønnsaker får lov til å leve side om side. Noen ganger i rette linjer, noen ganger litt rotete. Orden møter frihet.

Noen ganger drømmer jeg om noe større. Mer plass til å dyrke, flere bed, mer rom for ideer. Men så jeg minner meg selv på å være fornøyd med det jeg har. Å være fornøyd med den lille plassen og få mest mulig ut av den. Jeg vil at hagen min skal gi meg energi, ikke ta opp all tiden min. Så jeg nøyer meg med akkurat passe.

Å kunne dyrke sine egne buketter er en av de aller største gledene. Jeg elsker å skape med det hagen har å tilby, akkurat her og akkurat nå. En enkel vase på bordet, eller noen få blomster som kan tas med inn på kjøkkenet. Blomkarse er blant de vakreste tingene jeg vet, like opplagt i en liten vase som på et fat.

Hvert år prøver jeg å dyrke noe nytt, men jeg har også mine klare favoritter som jeg alltid kommer tilbake. Palmekål, tomater, pyntekorg, dahlia og  erteblomster, selvfølgelig.

Dette er hagen min. Mitt lille sted for tilstedeværelse og vekst. Uten perfeksjon, men full av følelse.