Blåregn (Wisteria) er en vedaktig, løvfellende klatreplante som blir 8 til 12 meter høy og blomstrer i mai og juni med hengende klaser i blåfiolett. I norsk handel oppgis den vanligvis for sone 1 til 2, og den trenger en sør- eller vestvendt vegg for å sette knopp. To ting avgjør om planten blomstrer eller bare vokser: om den er podet eller trukket opp fra frø, og om den beskjæres to ganger i året i stedet for én.
Poding eller frø avgjør når planten blomstrer
Det vanligste spørsmålet om blåregn er hvorfor planten ikke blomstrer, og svaret ligger som regel i planteskolen. Et blåregn som er trukket opp fra frø, går gjennom et langt ungdomsstadium før det blir blomstringsdyktig, og det kan ta opptil 20 år. Et podet eksemplar bærer en grein fra en plante som allerede blomstrer, og blomstrer som regel innen tre til fire år etter planting. Samme art og samme stell, men femten års forskjell i ventetid.
Podestedet: Et podet blåregn har en knute eller en tydelig fortykkelse på stammen et stykke over jordoverflaten, der sorten sitter på grunnstammen. En frøformert plante har glatt stamme hele veien ned i potten.
Etiketten: Planter med sortsnavn i enkle anførselstegn, som 'Prolific', 'Amethyst' eller 'Multijuga', er nesten alltid podet. Står det bare Wisteria sinensis uten sortsnavn, er planten oftere frøformert.
Blomstene: En plante i blomst gir svaret med en gang.
Vokser planten din flere meter i året uten å blomstre, og er stammefoten glatt, er frøformering den sannsynlige forklaringen.
Beskjæring i to omganger
Blåregn beskjæres to ganger i året, i motsetning til klematis der ett snitt holder, og beskjæringen er det viktigste tiltaket av alle. Blomstene sitter ikke på de lange nye rankene, men på korte sideskudd, sporer, som bygges opp over flere sesonger. Hele beskjæringen går ut på å gjøre årets lange skudd om til slike sporer.
Juli eller august: Kort inn alle årets lange skudd til fem eller seks blad, omtrent 30 cm. Skuddene du sparer til stammeverket, lar du stå uklippet og binder inn. Snittet bremser lengdeveksten mens planten har hele ettersommeren igjen, slik at kraften går til knoppdannelse i stedet for til nye meter ranke. Samtidig slipper lyset til veden, som modner bedre.
Januar eller februar: Gå tilbake til de samme skuddene og kort dem inn til to eller tre knopper, omtrent 10 cm. Planten står bar og knoppene synes: blomsterknoppene er runde og tykke, bladknoppene smalere og flatere. Klipp like over en knopp og fjern skudd som vokser inn mot veggen eller krysser hverandre.
Uten sommersnittet får du en floket bladmasse øverst og få klaser. Uten vintersnittet havner klasene stadig lenger fra stammeverket, der løvet skjuler dem. Effekten kommer året etter, så regn med to sesonger før en forsømt plante svarer.
Japansk og kinesisk blåregn
Artene skiller seg på lengden av klasene, på når blomstene kommer i forhold til bladene og på hvilken vei skuddene snor seg. Snoretningen kan leses av hele året, også på en plante som aldri har blomstret. Se ovenfra på et ungt skudd der det snor seg rundt støtten.
| Art | Snor seg | Blomsterklaser | Blomstring og blad | Høyde |
|---|---|---|---|---|
| Japansk blåregn (Wisteria floribunda) | Medsols sett ovenfra | Slektens lengste, hos 'Multijuga' opptil 1,2 m | Blomstrer samtidig som bladene kommer fram | 8 til 12 m |
| Kinesisk blåregn (Wisteria sinensis) | Motsols sett ovenfra | 15 til 30 cm, hele klasen åpner seg samtidig | Blomstrer før bladene springer ut, klasene henger fritt synlige | Over 12 m |
Begge dufter søtt og drueaktig. De lange japanske klasene kommer til sin rett over en pergola, der de henger fritt. Mot en fasade passer kinesisk bedre, siden de korte klasene ikke presses inn mot veggen.
Støtten må bære en fullvoksen plante
Blåregn er en slyngplante, akkurat som kaprifol, men i en annen vektklasse. Hele stengelen snor seg rundt det som er nærmest, og så forvedes den. En gammel plante har stammer så grove som en liten trestamme, og grepet strammer seg for hvert år fordi stammen tykner mens spiralen ikke kan utvide seg. Det er derfor blåregn klemmer i stykker nedløpsrør, stakittgjerder og panel.
Mot fasade: Spenn kraftig galvanisert ståltråd vannrett med 30 cm mellom trådene og fest med skrueøyer på 7,5 cm, slik at tråden står ut fra veggen. En strekkfisk per tråd lar deg stramme opp igjen når den slakner. Skru i stender eller murverk, aldri bare i pusslaget eller ytterpanelet.
Bygningsdeler: Led skuddene bort fra takrenne, nedløpsrør og takfot mens de er myke og grønne. Et skudd som har rukket å sno seg én gang rundt et nedløpsrør, går ikke å løsne tre år senere uten at røret ryker.
Oppbinding: Bind løst med mykt bånd og se over bindingene hver vår. Snor som blir liggende, skjærer inn i stammen når den tykner.
Frittstående: Et espalier av lekter på 15 til 25 mm holder til en ettårig klatreplante, men ikke til blåregn. Mål og forankring står i guiden om å bygge espalier.
Voksested, jord og planting
Blåregn blomstrer i sol og setter få eller ingen knopper i dyp skygge. Velg en sør- eller vestvendt vegg med sol store deler av dagen og en næringsrik, godt drenert jord. Plant helst mellom oktober og april. Sett planten 30 til 45 cm ut fra sokkelen og hell rotklumpen inn mot støtten, siden jorden nærmest en husvegg ligger i regnskygge. I potte trenger krukken minst 45 cm i diameter.
De første tre eller fire årene dekker planten sjelden hele støtten. Vil du ha blomstring på veggen allerede første sommer, kan du så en ettårig klatreplante ved siden av, for eksempel erteblomst eller klokkeranke. Lave stauder ved plantens fot skygger jorden uten å konkurrere med rotklumpen.
Vanning og næring
Vann i juli, august og september: Det er da neste års blomsterknopper anlegges. Tørker planten ut i de månedene, mister du blomstringen året etter, selv om den ser uskadd ut.
Kalium framfor nitrogen: Nitrogenrik gjødsel gir mer ranke og færre blomster. På lett sandjord gir du i stedet kaliumgjødsel om våren, omtrent 20 g per kvadratmeter.
Rotskudd: Fjern skudd som kommer fra grunnstammen nedenfor podestedet. De vokser kraftigere enn sorten over og blomstrer ikke.
Herdighet og vårfrosten
Soneangivelsen 1 til 2 gjelder plantens overlevelse, ikke blomstringen. Planten selv er herdigere enn blomsterknoppene, og det er den forskjellen som avgjør hvor ofte du får se blomstringen. En frostnatt i april eller mai når knoppene har svulmet, kan slå ut hele årets klaser på en plante som har klart vinteren uten skade. Unngå frostgroper der kaldluften samler seg om natten. En solbelyst mur lagrer varme om dagen og jevner ut nattetemperaturen, noe som er en grunn til at blåregn dyrkes mot vegg og ikke fritt.
Blåregn er giftig å spise
Alle deler av planten inneholder glykosidet wisterin samt lektiner, og innholdet er høyest i frøene. Belgene er flate, brune og fløyelshårete, blir 5 til 10 cm lange og rommer noen frø på omkring 1 cm. De sprekker opp og vrir seg når de tørker, og tomme belger blir ofte sittende til vinteren.
Inntak gir kvalme, oppkast, magesmerter og diaré, og blåregn har forårsaket forgiftninger hos barn i flere land. Det er ingen grunn til å la være å ha planten, men beveger små barn seg i hagen, er det rimelig å klippe bort belgene før de åpner seg. Bland heller ikke blåregn sammen med gullregn (Laburnum), et lite tre med gule klaser der frøene inneholder cytisin.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-03