Vindruer (Vitis vinifera) går an å dyrke på friland i Norge, men bare i de mildeste strøkene og bare med en sort som blir moden før høsten er over. Marginene er mindre her enn lenger sør, og sortsvalget betyr mer enn jord, gjødsel og vanning til sammen. Deretter styres avlingen av to ferdigheter: beskjæringen og uttynningen av klasene.
Sortsvalget avgjør om druene blir modne
En vinranke setter frukt uansett hvor den står. Spørsmålet er om bærene blir søte før frosten. Høstingen ligger mellom slutten av august og begynnelsen av oktober avhengig av sort, så les modningstiden før du leser fargebeskrivelsen.
| Sort | Farge | Kjerner | Modning | Godt å vite |
|---|---|---|---|---|
| Reliance | rød | kjernefri | tidlig | RHS anbefaler den for kjølige vokseplasser. |
| Siegerrebe | rødrosa | med kjerner | svært tidlig | Gir hvitvin tross rødrosa bær. Lokker veps. |
| Cabernet Cortis | blåsvart | med kjerner | tidlig | Vinsort, tolerant mot soppsykdommer. |
| Lakemont | lysegrønn | kjernefri | slutten av september | Søt muskattone, krever den varmeste plassen du har. |
| Phoenix | gulhvit | med kjerner | sent i september | Motstandsdyktig mot meldugg. |
| Bianca | hvit | med kjerner | middels tidlig | Tolerant mot meldugg, bladskimmel og gråskimmel. Skyter sent og tåler vårfrost. |
Kjernefrie sorter er mer uvanlige blant de tidlige, men de finnes. Sovereign Coronation er kjernefri, mørkt blålilla og søt med muskattone, og Himrod selges som frilandsvinranke. Blant vinsortene dyrkes Solaris i nordiske vingårder. Velg etter modningstid først, farge etterpå.
Vokseplass, jord og planting
Vindruer vil ha fullt sollys, og det handler like mye om varme som om lys. En mur av stein, tegl eller betong mot sør lades med solvarme gjennom dagen og gir den fra seg om natten. Det holder temperaturen oppe rundt klasene nettopp de ukene i september da modningen avgjøres. Unngå frostgroper, der sen vårfrost slår ut de nye skuddene.
Plantetid: november til begynnelsen av mars, på friland helst tidlig vår.
Avstand fra veggen: minst 20 cm ut fra sokkelen. Jorda ved en husvegg ligger i regnskygge og må vannes også etter regn.
Avstand mellom plantene: 1,2 til 1,5 m mellom rankene, 1,5 til 1,8 m mellom radene.
Jord og potte: godt drenert og aldri vannmettet, med pH mellom 6,5 og 7. I potte minst 30 cm bred og dyp.
Jorddekke: 5 til 7,5 cm kompost sent på vinteren, ikke inn mot stammen.
Støtten skal stå ferdig ved planting. Målene på vaiere, lekter og luftespalt mot fasaden står i artikkelen om å bygge espalier. Ranken fyller ikke flaten før tredje året, så bruk den andre enden av espalieret i mellomtiden til frø av blomsterert.
Ranken bærer på årsskudd fra fjorårsveden
Druene sitter på årets skudd, og årets skudd vokser ut av knopper på ved som ble dannet forrige sesong. Ved som er to år eller eldre bærer ingenting. Derfor tas 80 til 90 prosent av fjorårets vekst bort hver vinter, og igjen skal en bordrue ha 40 til 60 knopper, en vinsort 20 til 30. Beskjæringen beholder altså noen få ettårige ranker som bærer årets avling og gir de nye skuddene som tar over neste år. Du fjerner dermed betydelig mer ved enn når du beskjærer epletrær.
Guyot med fruktranke og erstatningssporre
Guyot passer best utendørs. Enkel Guyot har én fruktranke og plantes med 65 til 100 cm mellom plantene. Dobbel Guyot har to og plantes med 1,2 til 1,5 m.
Vaierne: den nederste 50 til 80 cm over bakken, den neste 15 til 20 cm over den, og deretter en vaier hver 30 til 40 cm.
Fruktranken: bøy ned en ettårig ranke, bind den vannrett langs den nederste vaieren og kort den inn til 60 til 90 cm. Den vannrette stillingen bryter toppveksten slik at knoppene skyter jevnt langs hele armen.
Erstatningssporren: kort midtskuddet til tre sterke knopper, eller to ved enkel Guyot. Ut av dem vokser neste års fruktranker.
Om sommeren: før skuddene fra armen loddrett oppover med 15 cm mellom skuddene, topp dem tre blad over den øverste vaieren og klipp sideskuddene til ett blad.
Neste vinter: klipp bort hele armen som har båret frukt, bøy ned et skudd fra erstatningssporren i stedet og kort midtskuddet til tre knopper igjen.
Mot en vegg fungerer kordong også, med en permanent stamme som bærer fruktsporrer hver 25 til 30 cm, klippet til én kraftig knopp hver vinter.
Beskjær i desember, ikke om våren
Beskjær når ranken er helt i hvile, fra slutten av november til desember. Fra januar begynner saften å stige, og et snitt som legges da blør kraftig. Blødningen går ikke an å stoppe. Den slutter først når ranken har begynt å vokse, og i mellomtiden svekkes planten.
Unntaket er vokseplasser med sen vårfrost, der beskjæringen kan skyves til mars eller begynnelsen av april for å holde knoppene sovende lenger. Da må du regne med saftap. Toppingen og klippingen av sideskudd om sommeren er noe annet og gjøres fra juni til august.
Uttynning av klasene skiller søte druer fra sure
En ranke greier bare å modne et begrenset antall klaser. Får den beholde alle den setter, rekker ikke sukkeret til, og i oktober står du med sure bær.
År 1 og 2: fjern alle blomsterklaser. Ranken skal bygge rot og ved.
År 3 og 4: la høyst 3 klaser sitte igjen det tredje året og omtrent 5 det fjerde.
År 5 og videre: full avling, men med én klase per fruktskudd for bordruer. Med skudd på 15 cm avstand blir det 6 til 7 klaser per meter fruktranke. Vinsorter tåler flere.
Inne i klasen: fjern omtrent hvert tredje bær med en smal saks mens bærene er små, og gå gjennom klasen en gang til når de har vokst.
Bærene som blir igjen blir større og modner jevnere, og luften kommer inn i klasen. En hardt pakket klase tørker aldri opp inni, og der ett bær begynner å mugne følger nabobærene etter. I september plukker du også bort bladene nærmest klasene slik at solen når fram.
Veksthus eller friland
I veksthus modner også sorter som aldri blir ferdige utendørs. Standardløsningen er å plante ranken utenfor veksthuset og føre stammen inn gjennom en åpning ved bakken, slik at roten står i fri jord. Står den i veksthusbedet, trenger den vann hver 7. til 10. dag. Hold minst 1 m mellom plantene og gi kaliumrik flytende gjødsel hver andre uke fram til druene får farge.
Hold lukene åpne sommer og høst. Vinranken vil ha tørr og bevegelig luft, mens agurk og melon trives i fuktigere veksthusluft. Deler de plass, er det ventilasjonen som skal styre, ellers kommer meldugget.
Meldugg, gråskimmel og veps
Meldugg og bladskimmel: begge favoriseres av stillestående fuktig luft. Åpen vekst, bladplukking i september og en sort som Phoenix gjør mer nytte enn behandling i etterkant.
Gråskimmel i tette klaser: uttynningen av klasen er tiltaket, ikke en sprøyte.
Veps: går på søte og sprukne bær fra slutten av august. Plukk bort skadde bær og sett tøyposer over klasene du vil spare.
Fugler: dekk med nett som holdes 15 til 20 cm over druene, ellers plukker de rett gjennom maskene.
Bleke blad: oftere næringsmangel enn sykdom. Flere symptomer finnes i gjennomgangen av skadedyr og sykdommer.
Høsting
Druer modner ikke videre etter plukkingen, så fargen er en dårlig kvittering og smaken en god. En hvit sort er klar når bærene har blitt gjennomskinnelig gule, skallet tynnere og bæret mykt og søtt. Smak lengst ute på klasen, der bæret modner sist.
Klipp av hele klasen med en bit av stilken igjen. Vi i Florea gjør den første uttynningen av bær i slutten av juni, når bærene er store som erter. Ingen annen handling merkes like tydelig i høstens smak.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-03