Blåveis (Hepatica nobilis) er en 10 til 15 cm høy vårstaude som blomstrer i april og mai, mens lauvtrærne over den fortsatt er nakne. Den lar seg dyrke i hagen, og to ting avgjør om du lykkes: hvor planten kommer fra, og hvordan du behandler frøet.
Er blåveis fredet i Norge?
Blåveis har ingen nasjonal fredning i Norge. Store norske leksikon slår fast at arten ikke er fredet, og at det er lov å plukke blomstene så lenge du ikke befinner deg i et verneområde med egne bestemmelser om plantefredning. Arten er vurdert som livskraftig på rødlista, og den er vanlig i skog og kratt på kalkrik grunn på Østlandet og i Trøndelag, mens den nesten mangler på Vestlandet. Blåveis er fylkesblomst for Akershus.
Å plukke en håndfull blomster er likevel noe annet enn å grave opp en plante. Inne i et verneområde kan begge deler være forbudt, og utenfor verneområdene står planten som regel på annen manns grunn. Blåveis tåler i tillegg flytting dårlig, så en oppgravd skogsplante gir sjelden noe godt resultat i hagen. Kjøp derfor planter fra planteskole.
Lenger sør i Europa er bildet et annet. I Tyskland er arten særskilt fredet, «besonders geschützt», etter den tyske naturvernloven, som forbyr å ta ville planter av slike arter ut av naturen. I Frankrike finnes ingen nasjonal fredning, men arten står på de regionale vernelistene i tre regioner. Skal du samle frø i utlandet, sjekk hva som gjelder der du er.
Slik skaffer du blåveis
To veier fører inn i hagen: kjøpte planter i potte, eller frø fra en plante som allerede står i en hage. Planteskolene selger blåveis særlig om våren, mens den blomstrer og er lett å kjenne igjen. Spør etter formert materiale fra planteskolen.
Sett plantene i grupper på 5 til 7 stykker med 20 til 25 cm avstand. Blåveis sprer seg for langsomt til å fylle en flate på egen hånd, så gruppen du planter, er omtrent den gruppen du har om noen år. Flere planter for skyggefulle steder finner du blant våre stauder.
Frøet er kortlivet og må sås ferskt
Her skiller blåveis seg fra nesten alt annet du sår. Frøet tåler ikke å tørke ut. Frø som har ligget i hylla over vinteren, spirer sjelden i det hele tatt, og det er forklaringen på at blåveis nesten aldri selges som frø i pose.
Årsaken sitter inne i frøet. Når frøene modnes, fra slutten av mai og inn i juni, er embryoet fortsatt svært lite og uferdig. Det må vokse ferdig i jorda før rota kan bryte ut, og det krever to værperioder i riktig rekkefølge. Først kommer en varm og fuktig periode gjennom sommeren, der embryoet utvikler seg ferdig. Deretter kommer en kald periode på 4 til 8 uker rundt 0 til 5 grader gjennom vinteren, som løser opp spiresperren som ligger igjen. Først når jorda når omkring 10 grader om våren, kommer rota fram.
Sår du ferskt frø i juni, spirer de første plantene våren etter. En del venter ut enda en sommer og en vinter og spirer først den andre våren, så kast ikke såkassa etter én sesong. Sammenlign med anemone, som settes som knoll og blomstrer samme år.
Slik sår du ferskt blåveisfrø
Høst i slutten av mai eller i juni: samle fruktdelene når de løsner ved lett berøring. Venter du for lenge, har maurene rukket først.
Så samme dag: la ikke frøene ligge og tørke på en tallerken. Så dem innen et døgn etter høsting.
Bland riktig jord: såjord med en tredjedel grus eller grov sand og en klype kalk gir det luftige, kalkrike miljøet frøene vil ha.
Dekk tynt: 0,5 til 1 cm jord over frøene holder.
Sett potta skyggefullt utendørs: frøene skal få sommervarme og vinterkulde etter tur, akkurat som i skogen. Prinsippet er det samme som ved kaldsåing, men du sår på forsommeren i stedet for om høsten.
Hold potta jevnt fuktig hele året: tørker potta ut en eneste gang om sommeren, er såingen tapt.
Prikle varsomt: ved to til tre ordentlige blad flytter du plantene til egne potter og lar dem stå beskyttet den første vinteren. Plant ut etter vårfrostene.
Maurene sprer frøene for deg
Etter blomstringen bøyer blåveisen blomsterstilkene ned mot bakken og legger fruktdelene nær jordoverflaten. Hvert lille nøtteliknende frø bærer et fettrikt vedheng som kalles elaiosom. Maurene bærer frøene hjem til bolet, spiser opp elaiosomet og kaster det uskadde frøet ut på avfallshaugen, der det havner i løs og næringsrik jord.
Maur i bedet er altså en fordel der blåveis vokser. Men de bærer bare korte strekninger, så en gruppe brer seg langsomt og holder seg nær morplanten. Vil du ha blåveis flere steder, må du plante der selv.
Kalkrik og humusrik jord i halvskygge
Blåveis er en kalkindikator. Finner du den viltvoksende i en skog, vet du at marka er kalkrik, og det er det samme den vil ha i hagen. Sikt mot humusrik jord med pH mellom 6,5 og 7,5. Er jorda sur, blander du inn kalk eller kalksteingrus i plantehullet og topper med lauvkompost.
Stedet skal være halvskyggefullt. Vilt vokser blåveis både i lauvskog og i urterike granskoger, men i hagen er lauvtreet det beste valget, fordi krona slipper gjennom vårlyset før den springer ut. En lønn, en eik, en hassel eller et epletre fungerer. Under det samme treet trives også snøklokker.
Blomstringen kommer før lauvsprett
Blåveis blomstrer i april og mai, mens treet over den fortsatt er nakent. Det er hele poenget: planten rekker å blomstre, bli pollinert og sette frø før lauvtaket stenger ute lyset i slutten av mai.
Det avgjør hvor du planter. Et sted som ligger i dyp skygge i juli, kan være solrikt i april, og det er aprillyset som teller. Gå ut under treet en solrik dag midt i april og se hvor sola når bakken. Der setter du plantene.
Samme logikk gjelder resten av vårfloraen. Løk til snøklokker og annet som settes i september og oktober, finner du blant løk og knoller.
Stell gjennom året
Bladene om vinteren: de treflikete bladene er læraktige og holder seg grønne hele vinteren. De driver fotosyntese når været er mildt, og beskytter knoppene under snøen. Klipp dem aldri om høsten.
Vårrydding: klipp bort de gamle, slitne bladene i mars, like før knoppene åpner seg. De nye bladene kommer under eller etter blomstringen.
Vanning: hold jorda jevnt fuktig, særlig i tørre forsomre. En nyplantet blåveis trenger vann hele den første sesongen.
Næring: et lag lauvkompost på 2 til 3 cm i oktober holder. Mineralgjødsel trengs ikke.
Ugras: luk for hånd og hakk ikke i jorda. Røttene ligger grunt og skades lett.
Blåveis tåler ikke å bli flyttet
Blåveis etablerer seg langsomt, og røttene tar skade av forstyrrelse. En plante som flyttes, kan stå stille i et par år, eller aldri komme igjen. Bestem plassen før du planter.
Det samme gjelder deling. Trenger du å dele en tue, gjør du det om våren i forbindelse med blomstringen, og setter bitene rett på sin nye plass uten mellomlanding i potte. Regn med flere år før en frøplante blomstrer. Til gjengjeld står en etablert tue på samme flekk i tiår.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-03