Eineren er et av våre vanligste ville bartrær og vokser i hele landet, fra kystklipper til fjellbjørkeskog. I hagen er den hardfør på en måte få eviggrønne planter er: den tåler mager, tørr jord, salt vind og streng kulde. To ting er greit å vite før du planter. Eineren vokser sakte, og den skyter ikke nye skudd på gammel ved.
Voksested og jord
Gi eineren full sol. I skygge blir den glissen og mister den tette formen du plantet den for.
Jorda skal være godt drenert og gjerne mager. Sand, grus og steinete jord fungerer utmerket. Det eneste eineren ikke tåler er våt mark. Blir det stående vann etter regn, er det feil sted, eller så planter du på et opphøyd bed.
Eineren klarer vindfulle og kystnære steder der annet slås ut. Den tåler også snølast uten å brekke, noe som gjør søyleformene brukbare også langt nord.
Former å velge mellom
Velg etter form, for det er formen som avgjør hvor eineren gjør nytte.
Søyleformede: Hibernica og Suecica vokser smalt oppover og blir tre til fire meter høye med tiden. Brukes som loddrette innslag i bedet eller som bakgrunn.
Bunndekkende: Repanda blir bare 30 til 50 cm høy, men brer seg over et par meter. Bra i skråninger og der du vil slippe å luke.
Buskformede: vanlig villform som blir en uregelmessig busk på en til tre meter. Passer på naturtomter.
Regn med sakte vekst uansett form, ofte 5 til 15 cm i året. Kjøp den størrelsen du vil ha, for ventetiden er lang.
Plante einer
Plant om våren eller tidlig på høsten, slik at røttene rekker å etablere seg før vinteren.
Grav et hull dobbelt så bredt som rotklumpen. Dybden skal tilsvare klumpen, ikke mer.
Bland den oppgravde jorda med grus hvis du har tung leire. Trenger du ikke å gjødsle, så la det være.
Sett planten like dypt som i potta og fyll igjen.
Vann rikelig ved plantingen og hold jorda fuktig den første sesongen.
Etter første året trenger en etablert einer nesten aldri vann. Den tåler tørke bedre enn de fleste bartrær.
Beskjæring: klipp aldri i den brune veden
Dette er regelen som avgjør om eineren forblir pen. Eineren skyter ikke nye skudd på gammel, brun ved. Klipper du ned i den brune delen inne i busken, blir det et bart hull som aldri gror igjen.
Klipp derfor bare i den grønne, barbærende delen ytterst. Ta litt hvert år i stedet for mye på én gang. Beste tidspunkt er forsommeren, når veksten har kommet i gang.
Formklipping trengs sjelden. Vil du ha en plante som tåler hard formklipping, er buksbom et bedre valg, og for hekker har vi artikkelen om hekk.
Einebær krever en hunnplante og tålmodighet
Eineren har hannblomster og hunnblomster på hver sin plante. Bare hunnplanten får bær, og den trenger en hannplante i nærheten for at bærene skal bli befruktet.
Einebærene modner også sakte. De sitter igjen to til tre år på busken og går fra grønne til blåsvarte. Derfor ser du både grønne og modne bær på samme busk samtidig.
Høst bare de blåsvarte, myke bærene, helst om høsten. Bruk hansker, barnålene stikker. Tørk bærene luftig i noen uker og oppbevar dem tørt og mørkt.
Pærerust og andre problemer
Eineren er ellers frisk, men én ting er verdt å vite før du velger sort. Noen einer, framfor alt sevenbom (Juniperus sabina), er vertsplante for pærerust. Soppen veksler mellom einer og pære, og gir oransje flekker på pærebladene om sommeren.
Har du pæretre i hagen eller hos naboen: velg bort sevenbom og hold avstand mellom einer og pære. Ser du oransje, geléaktige utvekster på einerens greiner om våren, er det rusten, og de greinene skal klippes bort.
Det andre vanlige problemet er røtter som har stått vått. Barnålene gulner og greiner tørker innover. Det lar seg ikke redde med vann eller næring, det handler om dreneringen på stedet.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-08-21