Fiol er et samlenavn på slekten Viola, som rommer mellom 500 og 680 arter alt etter hvordan de telles. Under det samme norske ordet ligger marsfiolen som dufter sterkt, skogfiolen som ikke dufter i det hele tatt, og hornfiolen som blomstrer utover forsommeren. I tillegg kommer stemorsblomen og hagestemorsblomen, som hører til samme slekt uten å hete fiol. De sås ulikt og stelles ulikt. Første steg er å avgjøre hvilken av dem du er ute etter.
Hvilken fiol leter du etter?
De fem artene nedenfor er de som oftest dyrkes i norske hager. Levetid, høyde og duft er det som skiller dem når du står foran valget.
| Norsk navn | Vitenskapelig navn | Levetid | Høyde | Blomstring | Duft |
|---|---|---|---|---|---|
| Marsfiol | Viola odorata | Flerårig | 10-15 cm | Mars til mai | Sterk |
| Skogfiol | Viola riviniana | Flerårig | 10 cm høy, 50 cm bred | April til juni | Ingen |
| Stemorsblom | Viola tricolor | Ettårig til kortlevd flerårig | 8-25 cm | April til september | Mild |
| Hagestemorsblom | Viola x wittrockiana | Ettårig eller toårig | 10-23 cm | Vår og høst | Varierer mellom sorter |
| Hornfiol | Viola cornuta | Flerårig | 15-23 cm | Mai til juli | Ja, hos flere sorter |
Hagestemorsblom er handelsnavnet på de storblomstrede hybridene med blomster på 5-8 cm, framavlet fra stemorsblom og noen nærstående arter. Fiol og viola brukes om de småblomstrede artene, de ville inkludert.
Duften finnes bare hos enkelte arter
Av de fem artene i tabellen er det bare én som dufter sterkt nok til å bli brukt i parfymeindustrien. Artsnavnet odorata hos marsfiolen betyr duftende på latin. Den 10-15 cm høye planten dufter sterkest under blomstringen i mars til mai. Duftstoffet jonon slår luktreseptorene midlertidig av, så duften forsvinner etter noen sekunder og kommer tilbake en stund senere.
Skogfiolen ser nesten lik ut i bedet, men mangler duft helt. Det engelske navnet dog violet sikter nettopp til den manglende duften. Skogfiol selges i handelen ofte under navnet Viola labradorica. Har planten den etiketten, er det som regel skogfiol du får med hjem, og da skal du ikke regne med duft. Vil du ha duft under vinduet i april, er marsfiol arten du skal spørre etter ved navn.
Sted og jord
Marsfiol og skogfiol vil ha halvskygge eller sol som siles gjennom løvverk. Marsfiol tåler ikke full sol hele dagen, men blomstrer best på et sted med 2-4 timers morgensol. Begge trives i humusrik jord som holder på fukt uten å bli stående våt, og de fungerer som bunndekke under busker og frukttrær. Samme sted passer blåveis, som blomstrer noen uker tidligere og forlenger sesongen på samme flate.
Hagestemorsblom, stemorsblom og hornfiol klarer 6 timer direkte sol eller mer. De blomstrer svakere når sommervarmen står på det høyeste, og tar seg opp igjen når nettene blir kjøligere i august. Siden fiolene åpner seg allerede i april, er de blant de første næringskildene for humler i sesongen, på samme måte som andre tidlige frø for pollinatorer.
Slik sår du fiol fra frø
Fiolfrø har fysiologisk hvile. Frøet krever en kuldeperiode før det spirer, og frø som har ligget lagret i pose spirer ujevnt. Høstsåing utendørs er derfor den sikreste metoden.
Så i oktober eller november: fyll et såbrett med såjord, fordel frøet tynt og dekk med 0,5 cm jord.
Sett brettene ut: vinteren utendørs gir frøet kulden det trenger. Vi i Florea setter brettene mot en nordvegg, der de ikke veksler mellom tining og frost like mange ganger som på en solrik sørside.
Vent til april: spiringen starter når jorda når noen plussgrader, og sprer seg ujevnt over 3-5 uker.
Prikle ved 4 blad: plant ut i juni med 20-25 cm mellom plantene, så lukker de seg til en matte i løpet av et par sesonger.
Vil du heller så om våren, legger du frøet fuktig i kjøleskapet ved 2-5 grader i minst 4 uker og sår deretter i mars. Foredlede stemorsblomsorter er raskest av alle og kan blomstre 9 uker etter såing. Metoden beskriver vi i detalj i artikkelen om kaldsåing, og utvalget er samlet blant våre frø for kaldsåing.
Marsfiol sprer seg med utløpere
Marsfiol danner lange utløpere over jorda og erobrer ny mark med dem. En enkelt plante brer seg ut til omtrent 50 cm i diameter og regnes noen steder som ugras i plener og bed. Arten setter også frø i lukkede blomster som aldri åpner seg, og frøene bærer et fettholdig vedheng som maur drar med seg. Nye planter dukker derfor opp flere meter fra morplanten uten at du har plantet dem.
Klipp utløperne: gå over bestanden i oktober og klipp av de utløperne som har forlatt flaten du har satt av.
Avgrens: en kantstein eller en nedgravd kant som går 15 cm ned i jorda bremser utløperne effektivt.
Dyrk i potte: en potte på 20 cm i diameter holder til én plante og holder spredningen på plass.
Del hvert tredje år: grav opp, del i biter med 3-4 bladrosetter og sett tilbake en av dem, akkurat som med andre stauder.
Stell måned for måned
| Måned | Dette gjør du |
|---|---|
| Mars til mai | Marsfiolen blomstrer. Plukk blomster til dekorasjon og vann hvis våren er tørr. |
| Mai til juni | Skogfiol og hornfiol blomstrer. Del flerårige fioler etter avsluttet blomstring. |
| Juni til august | Fjern avblomstret på hagestemorsblom og stemorsblom med 7-10 dagers mellomrom, så blomstringen fortsetter. |
| September til oktober | Klipp bort utløpere. Så nytt frø i brett og sett det ut. |
| November til februar | Frøet ligger ute og får sine uker med kulde. Flerårige fioler klarer seg uten dekke. |
Fiolblomster til dekorasjon
Blomster og blad på marsfiol er spiselige og har vært brukt til kandiserte blomster langt tilbake. Stemorsblom går an å spise i mindre mengder og har en svakt myntaktig smak. Hornfiol har både spiselige blomster og spiselige blad. Høst om morgenen og bruk blomstene innen 1 døgn, de faller sammen raskt.
Hagestemorsblom som er kjøpt ferdig i potte, kan ha blitt behandlet med systemiske plantevernmidler som sitter igjen i blomstervevet. Skal blomstene på kaken, dyrker du dem fra frø selv. Flere arter med spiselige blomster finnes blant våre blomsterfrø.
Tre feil vi ser oftest
Marsfiol i full sol: bladene svis og blomstringen blir kort. Flytt planten til et sted med 2-4 timers sol under løvverk.
Vårsåing uten kuldeperiode: frø som sås innendørs i mars uten de 4 ukene i kulde, spirer tynt eller ikke i det hele tatt. Kulden er ikke noe tilvalg for fiolfrø.
Marsfiol uten avgrensning: plantet midt i et bed med små vårløker tar den over på 2-3 sesonger. Gi den en egen flate eller en kant som bremser utløperne.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-25