Høstfloks (Phlox paniculata) er en staude som blir 80 til 120 cm høy og blomstrer fra juli til september, altså når staudene fra forsommeren allerede er avblomstret. Den forveksles stadig med sommerfloks, som er en ettårig sommerblomst og en helt annen plante. Høstfloksen kommer tilbake år etter år, og det som avgjør hvordan bestanden ser ut i august, er hvordan du håndterer mjøldoggen.
Høstfloks, sommerfloks og vårfloks er tre forskjellige planter
Tre planter i handelen heter floks på norsk. De hører til samme slekt, men brukes på helt ulike måter, og kjøper du feil, havner planten på feil sted.
| Art | Levetid | Høyde | Blomstring | Sted og jord |
|---|---|---|---|---|
| Høstfloks (Phlox paniculata) | Staude | 80-120 cm | Juli til september | Sol til halvskygge, næringsrik jord som holder på fuktigheten |
| Sommerfloks (Phlox drummondii) | Ettårig | 10-40 cm | Juli til september | Sol, godt drenert jord |
| Vårfloks (Phlox subulata) | Staude som bunndekke | 10-15 cm | Mai til juni | Sol, tørt og godt drenert |
Sommerfloks sås fra frø hvert år og brukes i potte, balkongkasse og som kantplante. Hele såingen står i artikkelen vår om å dyrke sommerfloks, og frø kjøper du som sommerfloks White Beauty. Vårfloks blomstrer over en kort periode om våren og legger seg som et teppe over steinbed og murkroner. Høstfloks er den eneste av de tre som blir høy nok til å stå midt i bedet.
Sted, jord og planteavstand
Høstfloks vil ha sol eller halvskygge. I full sol blir stilkene stivere. I halvskygge holder mørke sorter fargen bedre gjennom de varmeste ukene. Jorda skal være næringsrik og holde på fuktigheten uten å bli stående våt, siden rotråte er ett av problemene til planten i tung leire.
En fullvoksen plante brer seg 60 til 90 cm. Sett plantene minst 50 cm fra hverandre, helst 60 cm. Avstanden er den billigste forsikringen mot mjøldogg. Legg et 3 til 5 cm tykt lag kompost eller gressklipp rundt planten etter planting, så holder jorda seg sval og fuktig lenger. Flere planter til samme bed finner du blant staudene våre, og grunnlaget for planting står i artikkelen om å dyrke stauder.
Mjøldoggen avgjør hvordan bestanden ser ut i august
Mjøldogg er en sopp som legger seg som et grått melaktig belegg på bladene, oftest nedenfra og oppover fra slutten av juli. Planten dør ikke, men den nedre halvdelen av stilkene blir gråbrun akkurat når blomstringen er på sitt største. Sprøyting gjør liten nytte når angrepet først er synlig, og det meste som virker, gjør du allerede i mai.
Tynn skuddene i mai: En etablert bestand skyter flere skudd enn den klarer. Klipp bort omtrent en tredjedel av dem ved bakken, de spinkleste først, slik at 5 til 6 kraftige stilker står igjen per plante. Lufta slipper til helt inn i tua, og bladene tørker raskere opp etter regn.
Vann rikelig ved roten: Rett strålen mot jorda, slik at vannet når ned i hele rotsonen. En plante som gang på gang får tørke ut mellom vanningene, blir mer utsatt for mjøldogg, så jevn jordfuktighet er det som gjør forskjellen. Fritt vann på bladene gir ikke soppen næring. Det er høy luftfuktighet i stillestående luft som fremmer sporedannelsen, og trenger du å spyle av bladverket, gjør du det på formiddagen slik at bladene rekker å tørke før kvelden.
Hold avstanden: Plant ikke tettere enn 50 cm, og unngå steder inntil en vegg eller en tett hekk der lufta står stille.
Velg sort etter motstandskraft: Forskjellen mellom en utsatt og en robust sort er større enn det noe stell får til. Se listen nedenfor.
Rydd etter første frost: Klipp stilkene ned til rundt 5 cm over bakken og rak bort de falne bladene. Soppen overvintrer i planterestene og smitter neste års skudd.
Fire sorter med god motstandskraft
Regelen er enkel: velg sort etter motstandskraft først og farge deretter. En frisk hvit sort ser bedre ut i august enn en rosa som står gråmelert fra knehøyde og ned.
David: Hvit og en av de mest motstandsdyktige sortene i amerikanske sammenligninger.
Robert Poore: Magentalilla og regnes ofte som den aller mest robuste.
Delta Snow: Hvit og duftende. Sorten plasserte seg blant de best fungerende høstfloksene i den amerikanske sortssammenligningen der mjøldoggen var det som skilte sortene.
Eva Cullum: Rosa, for deg som vil ha farge og likevel slippe det verste angrepet.
Slik forlenger du blomstringen med Chelsea chop
Chelsea chop kalles grepet med å korte ned stauder i slutten av mai, omtrent samtidig med den engelske blomsterutstillingen i Chelsea. På høstfloks bruker du det bare på halve bestanden, og da blir blomstringen både lengre og mer stabil.
Velg ut halvparten: I slutten av mai eller de første dagene i juni peker du ut omtrent halvparten av skuddene, jevnt fordelt over tua.
Ta bort en tredjedel: Kort de utvalgte skuddene med en tredjedel av lengden og klipp like over et bladpar.
La resten stå: De uklipte skuddene tar den tidlige blomstringen og skal ikke røres.
De uklipte skuddene blomstrer som vanlig i juli. De nedklipte blomstrer 2 til 3 uker senere på kortere og grovere stilker som ikke legger seg flate etter et regnvær. I stedet for tre intense uker strekker blomstringen seg inn i september.
Vanning, næring og stell gjennom sommeren
Høstfloks er tørst i juli og august og mister de nederste bladene så snart den får tørke. Vann rikelig en til to ganger i uka i tørkeperioder i stedet for litt hver dag, slik at fuktigheten når ned til røttene. Gi kompost eller en organisk gjødsel om våren når skuddene er omkring 10 cm høye.
Klipp av blomsterklasene etter hvert som de blomstrer av. Planten setter sideskudd med mindre klaser som forlenger sesongen, og du slipper problemet i neste avsnitt.
Del bestanden hvert tredje til fjerde år
Etter tre til fire år tynnes midten av tua ut og blomsterklasene blir mindre. Grav opp hele tua tidlig om våren eller om høsten, del den med spade eller kniv i biter med 4 til 5 skudd og friske røtter, og kast den treaktige midten. Plant delene om med en gang og vann godt inn.
Navnesorter formeres ved deling eller rotstiklinger. Rotstiklinger tas på senhøsten: grav fram noen grove rotbiter, klipp dem i omtrent 5 cm lange biter og legg dem vannrett i en kasse med sandig jord som får stå kaldt og frostfritt.
Frøsådde planter blir ikke samme sort
Høstfloks sår seg selv om du lar blomsterklasene sitte igjen. Frøplantene arver ikke fargen til morplanten, fordi navnesorter ikke går i arv gjennom frø. En hvit sort gir frøplanter som oftest går tilbake mot en enkel lillarosa grunnform, og de plantene er ofte kraftigere enn sorten du kjøpte.
Etter noen sesonger kan de selvsådde plantene ha fortrengt originalen. Mange tror da at sorten har skiftet farge, men det er nye planter som har tatt over plassen. Vil du beholde sorten din, klipper du bort klasene innen et par uker etter at de har visnet, før frøene har rukket å modne.
Duft om kvelden, sommerfugler og blomster å plukke
Blomsterklasene dufter, og duften merkes tydeligst når kvelden kommer. Da er det nattsommerfuglene som besøker blomstene, mens dagsommerfugler, humler og bier tar dagskiftet. Flere planter som trekker til seg insekter, finnes blant frø for pollinatorer.
Høstfloks fungerer også i vase. Skjær stilkene tidlig om morgenen når omtrent en tredjedel av blomstene i klasen har åpnet seg, fjern bladene som havner under vannflaten, og sett dem rett i vann. Mer om høsting og vaseliv står i artikkelen om å dyrke snittblomster, og sorter å så selv finnes blant frø som er bra til snitt.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-01