Klematis er en flerårig klatreplante som overvintrer på friland og blomstrer et sted mellom mai og oktober avhengig av sorten. To ting avgjør om planten dekker espalieret med blomster eller står halvnaken: hvilken beskjæringsgruppe den tilhører og hvor dypt den ble satt. Begge deler kan gjøres riktig fra starten, og begge deler kan rettes opp på en plante du allerede har.
Beskjæringsgruppe 1, 2 og 3
Beskjæringsgruppen står som regel på etiketten, men den mangler av og til i handelen. Gruppen forteller hvor blomsterknoppene sitter, og det bestemmer når du kan klippe. Klipper du ned en klematis i gruppe 1 i mars, fjerner du hele årets blomstring, fordi knoppene sitter igjen på fjorårsveden. Lar du være å klippe en plante i gruppe 3, blir den naken de nederste metrene og blomstrer bare i toppen. Samme slekt, tre ulike arbeidsoppgaver.
| Gruppe | Eksempler | Blomstring | Knoppene sitter på | Hva du gjør og når |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Alpeklematis (Clematis alpina) med sorter som 'Pamela Jackman' og 'Willy', Clematis macropetala og andre Atragene-klematis, samt bergklematis (Clematis montana) | Mai til begynnelsen av juni, én omgang | Fjorårsved | Klipp ikke i det hele tatt et normalt år. Fjern døde skudd og tynn ut etter blomstringen i juni eller juli. Har planten blitt kvistete, kan du forynge den ned til 50-100 cm, høyst hvert tredje år. |
| 2 | Tidlige storblomstrede sorter som 'Nelly Moser', 'The President', 'Doctor Ruppel', 'Multi Blue' og 'Piilu' | Mai til juni, ofte en ny omgang i august og september | Både fjorårsved og årets skudd | Lett beskjæring i februar eller mars. Følg hvert skudd ovenfra og ned til første par levende grønne knopper, klipp like over og kast den tørre biten. Fjern avblomstret etter første omgang. |
| 3 | Sene storblomstrede som 'Jackmanii' og 'Hagley Hybrid', Viticella-klematis som 'Étoile Violette', gullklematis (Clematis tangutica) | Juli til oktober | Bare årets skudd | Klipp hardt ned hvert år i februar eller mars, til det nederste knoppeparet, omtrent 20-30 cm over bakken. Hele planten bygges opp på nytt hver sesong. |
Slik finner du gruppen når etiketten er borte
Etiketten forsvinner ofte allerede første sesong. Blomstringen avslører gruppen:
Blomstrer før midtsommer og deretter ikke mer: gruppe 1.
Store blomster i mai eller juni, og igjen i august eller september: gruppe 2.
Setter knopp først i juli eller senere: gruppe 3.
Er du usikker mellom 2 og 3, behandler du planten som gruppe 2 det første året og noterer når den blomstrer. Et for lett snitt på en plante i gruppe 3 gjør bare at den blir høyere og blomstrer senere. Et for hardt snitt i gruppe 2 koster hele forsommerblomstringen.
Plant 5 til 10 cm dypere enn potten sto
Klematis settes dypere enn nesten alt annet i bedet, og det er med hensikt. Storblomstrede sorter og Viticella-klematis plantes med overkanten av rotklumpen 5 til 10 cm under jordoverflaten. Artene i gruppe 1 settes med rotklumpen like under jordoverflaten.
Grunnen er at to eller tre bladnoder da havner under jorden, og i hver node sitter sovende knopper. Dør hele den overjordiske delen av visnesyke, kan planten skyte nye skudd fra disse knoppene nede i jorden. En plante som ble satt i nivå med jordoverflaten, har ingenting å skyte fra. Dypplantingen er en forsikring, ikke et stelletriks.
Sett planten et stykke ut fra husveggen, utenfor takdryppet, og hell rotklumpen inn mot støtten. Klipp deretter den nyplantede klematisen ned til omtrent 20 cm. Det føles hardt, men tvinger frem flere skudd fra basis i stedet for ett enkelt som blir nakent nederst.
Sval rot og solrik topp
Den gamle regelen stemmer. Skuddene vil ha sol eller halvskygge, mens rotsonen holdes sval og fuktig. Legg en flat stein over jorden ved foten av planten, eller plant lave stauder på solsiden slik at de skygger for bakken uten å vokse inn i rotklumpen. Atragene-klematis og Viticella-klematis klarer også en nordvendt plass, mens de storblomstrede sortene vil ha minst noen timer sol for å sette knopp.
Klatrestøtte som bladstilkene kan gripe
Klematis klatrer med bladstilkene. Stilken snor seg et par ganger rundt det som tilfeldigvis er nærmest, og holder skuddet fast. Det stiller ett krav til støtten: den må være tynn nok til å snos rundt. En glatt stolpe, et bredt bord eller en pusset vegg gir bladstilken ingenting å gripe fatt i, og planten glir ned så snart den blir tung av blomster.
Nett med masker på noen centimeter, et espalier med tynne spiler, stramme vaiere eller et eksisterende busksjikt fungerer. Sitter espalieret på en vegg, skal det stå minst 2,5 cm ut fra veggen slik at skuddene kommer rundt spilen. Sammenlign med eføy, som fester seg med heftrøtter og klarer en glatt fasade, og med kaprifol, som slynger seg med hele skuddet og klarer grovere stolper.
Første sesong legger klematisen kreftene i røttene og dekker sjelden mer enn en tredjedel av nettet. Vil du ha grønt på støtten allerede samme sommer, kan du så en ettårig klatreplante ved siden av, for eksempel klokkeranke eller erteblomst. Såingen er beskrevet i guiden om å dyrke klokkeranke.
Jord, vanning og næring
Jord: dyp, humusrik og fuktighetsbevarende, men godt drenert. På mager jord blander du inn kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel. Et lag grus øverst bedrer avrenningen nærmest stammen.
Vanning: klematis er tørst og tåler ikke uttørket jord i vekstsesongen. Hold jorden fuktig de første to årene, og vann ved tørke også år tre og fire. I potte trengs vann nesten hver dag mellom april og oktober.
Næring: gi ingen gjødsel plantingsåret. I næringsrik jord på friland holder det siden med kompost om våren. I potte gir du flytende fullgjødsel gjennom vår og sommer.
Ugress: hold rotsonen ren de første tre årene. Røttene konkurrerer dårlig mens planten etablerer seg.
Visnesyke på klematis og hva du gjør med den
Visnesyke på klematis skyldes soppen Calophoma clematidina, tidligere kalt Phoma clematidina. Det begynner med mørke flekker på bladene. Så slapper et helt skudd av i løpet av ett eller to døgn selv om jorden er fuktig, og deler du skuddet på langs, ser du svart misfarget ved.
Det er de storblomstrede hybridene som rammes, blant dem 'Nelly Moser', 'Jackmanii' og 'Marie Boisselot'. Småblomstrede arter går stort sett fri: alpeklematis, bergklematis og gullklematis. Viticella-klematis regnes som tålsom snarere enn helt forskånet.
Klipp bort alt som har visnet ned til frisk ved uten svart misfarging. Er snittflaten mørk, går du lenger ned.
Kast eller brenn materialet. Legg det ikke i komposten, da sprer du soppen tilbake til bedet.
Rengjør sekatøren mellom snittene og før neste plante.
Vent på nye skudd. En dypt plantet klematis skyter ofte nye skudd fra nodene under jordoverflaten, i løpet av noen uker eller til neste vår. Grav ikke opp planten før du har gitt den en hel sesong.
Det finnes ikke noe middel å behandle med. Vil du slippe problemet helt, velg Viticella-klematis eller alpeklematis i stedet for en storblomstret hybrid. Her er sortsvalget hele plantevernet.
Fire feil som koster deg blomstringen
Vårrydding uten å sjekke gruppen: en generell nedklipping i mars sletter blomstringen i gruppe 1 og halverer den i gruppe 2.
For grunt plantet: en rotklump i nivå med jordoverflaten lar planten stå uten reserve hvis toppen dør.
For grov klatrestøtte: en støtte bladstilken ikke rekker rundt, gjør at skuddene havner på bakken.
Utålmodighet år én: en nyplantet klematis bygger røtter. Regn med sparsom blomstring år én og full blomstring fra år tre.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-01