Kålrot (Brassica napus) oppsto i Sverige på 1600-tallet som en krysning mellom kål og nepe, og heter derfor swede på engelsk. Den trenger 90 til 110 dager og sås seinere enn nesten alt annet i kjøkkenhagen. I Norge er nettopp såtida den vanligste grunnen til at den mislykkes.
Så i juni, ikke i mai
Så direkte på voksestedet fra slutten av mai til midten av juni. Sår du tidligere, skjer det to ting: planta går i blomst i stedet for å danne rot, og rota rekker å bli tredaktig og stri før høsting.
Dybde: 2 cm.
Radavstand: 40 til 50 cm.
Spiring: 5 til 10 dager ved 12 til 18 grader.
Høsting: oktober, altså 90 til 110 dager etter såing.
Direktesåing er å foretrekke framfor forkultivering, siden pælerota til planta ikke tåler å bli forstyrret. Mer om teknikken finner du i guiden om direktesåing.
Tynn, ellers blir det ingenting
Dette steget hoppes over oftere enn noe annet, og uten det får du en rad med små, harde røtter.
Tynn i to omganger. Først til 10 cm når plantene har to frøblad, deretter til 25-30 cm når de er en håndflate høye. En ferdig kålrot veier 500 gram til 1,5 kilo, og den plassen trenger den.
De små plantene du trekker opp, kan spises som bladgrønt.
Jord og kalk
Dyp, humusrik jord som holder på fuktigheten. Kålrota trives i stivere jord enn de fleste rotvekster og takler leirjord godt.
pH skal ligge mellom 6,5 og 7. Sur jord øker faren for klumprot, soppen som gir knudrete, oppsvulmede røtter og som deretter blir sittende i jorda i tiår. Kalk om høsten året før, ikke samtidig som du sår.
Dyrk ikke kålvekster på samme areal oftere enn hvert fjerde år.
Jevn vanning, ellers sprekker den
Kålrota trenger jevn fuktighet hele veien. Tørker den ut og deretter får mye vann, sprekker rota på langs og blir stri på smak.
Vann dypt én gang i uka i stedet for litt hver dag, og dekk jorda med gressklipp eller halm i juli.
Brun marg kommer av bormangel
Skjærer du opp en kålrot og finner brune, glassaktige partier midt inne, er det ikke råte, men mangel på bor. Rota blir bitter og ubrukelig.
Problemet dukker opp på lette, sandholdige jordarter og på jord som er kalket for hardt, fordi høy pH binder boret. Løsningen er å tilføre bor gjennom en fullgjødsel med mikronæringsstoffer eller gjennom tang og alger, og å ikke overkalke.
Skadedyr
Jordlopper lager små, runde hull i frøbladene i juni og kan slå ut hele såinga. Dekk med fiberduk rett etter såing.
Kålflue legger egg ved stengelbasis, og larvene går på rota. Nett med 0,8 mm maskevidde stopper både den og jordloppene.
Kålsommerfugl tar bladverket i juli og august. Hele gjennomgangen finner du i artikkelen om kålsommerfugl.
Nettet skal ligge på fra såing og må ikke ligge inntil bladene.
Høst etter første frost
Kålrota blir søtere av noen frostnetter, fordi planta bryter ned stivelse til sukker som frostvern. Vent derfor med høstinga til oktober, men ta opp røttene før bakken fryser dypt.
Vri av bladverket i stedet for å skjære, og la et par centimeter stå igjen. Et snitt for nær rota er en inngang for råte.
Lagring til våren
Temperatur: 0 til 4 grader.
Fuktighet: høy. Tørr luft gjør rota skrumpen og seig.
Metode: legg røttene i fuktig sand i en kasse, eller i perforerte poser.
Holdbarhet: fire til fem måneder, altså til mars eller april.
Det tynne vokslaget på kjøpte kålrøtter er der av samme grunn, å bremse fordampingen. Hjemme løser fuktig sand det samme.
Sorter
Nadmorska: den vanligste, gulkjøttet og en god lagringssort.
Vige: tidlig og mild, passer der sesongen er kort.
Wilhelmsburger: gammel sort med grønn hals og fast kjøtt.
Helenor: jevn form og god motstandskraft mot klumprot.
Vil du ha noe raskere på samme areal, fungerer nepe, som er høsteklar på seks til åtte uker. Hele utvalget finner du blant våre frø til kål, og en nærliggende vekst går vi gjennom i artikkelen om grønnkål.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-08-31