Vinterreddik er reddikens store slektning, samme art, men med røtter som blir 20 til 40 cm lange og veier flere hundre gram. Den dyrkes om høsten, lagres gjennom vinteren og smaker mildere jo kjøligere den vokser. Én eneste ting avgjør om det lykkes, og det er når du sår.
Så i juli, ikke om våren
Vinterreddik er en kortdagsplante. Sår du den om våren, når dagene blir lengre, oppfatter planten det som et signal om å blomstre i stedet for å lagre i roten. Resultatet blir en lang blomsterstengel og en trådtynn rot.
Så derfor fra midten av juli til begynnelsen av august, når dagene kortes ned. Da går hele kraften i planten ned i roten.
Dybde: 2 cm.
Radavstand: 30 til 40 cm.
Spiring: 4 til 8 dager.
Høsting: 8 til 12 uker etter såing, altså i oktober eller november.
Det gjør vinterreddik til en av få vekster som passer på et bed der du nettopp har tatt opp tidligpotet eller erter. Flere slike ettersåinger står i artikkelen om høstsåing.
Tynn tidlig
Tynn til 10 til 15 cm mellom plantene når de har to varige blad. For daikonsorter, som blir lengre og grovere, tynner du til 15 til 20 cm.
Venter du med tynningen, konkurrerer plantene og du får mange små røtter i stedet for noen få store. Plantene du trekker opp kan spises som bladgrønt.
Jorda avgjør formen
Roten vokser rett ned, og møter den en hindring, deler den seg. Dyp, løs og steinfri jord er derfor ikke en detalj, men selve forutsetningen.
Løsne 30 cm dypt før såing, uten å vende jorda.
Plukk bort stein i såraden.
Ingen fersk husdyrgjødsel. Den gir greinete og hårete røtter. Gjødsle året før i stedet.
pH 6 til 7. Vinterreddik er en korsblomstret vekst og får klumprot i sur jord.
Jevn vanning gir mild smak
Det sterke i vinterreddik kommer fra sennepsoljer, og innholdet stiger når planten har det varmt og tørt. En rot som har vokst jevnt i kjølig høstjord smaker mildere enn samme sort dyrket i tørke.
Vann derfor jevnt hele veien. Ujevn vanning gir sammenfalne, svampete røtter med hulrom inni.
Sorter
| Type | Utseende | Smak | Passer til |
|---|---|---|---|
| Hvit vinterreddik | Lang hvit rot, 20 til 30 cm | Mild, litt pepret | Salat, sylting, wok |
| Daikon | Svært lang, 30 til 40 cm | Mildest av alle | Asiatiske retter, sylting |
| Svart reddik | Rund til avlang, svart skall | Skarp og sterk | Revet med eple, lagring |
| Münchner Bier | Hvit og kort | Sterk | I skiver med salt til øl |
Sorten vår Rammenas Icon er av den hvite, milde typen og gir lange røtter med fast og sprøtt kjøtt. Flere sorter finner du blant reddikfrøene våre.
Høsting
Ta opp røttene før jorda fryser, som regel i oktober eller november. Roten tåler lett nattefrost, men ikke at jorda fryser helt gjennom.
Løsne jorda med greip langs raden først. Drar du rett opp i bladverket på en 30 cm lang daikon, ryker den på midten.
Lagre i sand
Vri av bladverket og la et par centimeter stå igjen.
Børst av jorda. Ikke skyll.
Legg røttene lagvis med fuktig sand i en kasse.
Sett kassen kjølig, på 0 til 4 grader.
Slik holder de seg tre til fire måneder. Svart reddik lagrer best av typene, daikon dårligst.
Vinterreddik som jordforbedring
Den lange pelerota brukes i landbruket for å løse opp pakket jord. Roten borer seg ned gjennom plogsålen, fryser i stykker om vinteren og etterlater en kanal som røttene til neste vekst kan følge.
Det samme fungerer i en pallekarm eller på et bed som har blitt hardt. Så tett i august, la plantene stå gjennom vinteren og la røttene brytes ned på stedet.
Skadedyr
Jordlopper er verst på nysådde planter i augustvarmen. Dekk med fiberduk til plantene har fire blad.
Kålflue legger egg ved stengelbasen og larvene går på roten. Nett med 0,8 mm maskevidde stopper begge.
Kålsommerfugl tar bladverket. Hele gjennomgangen står i artikkelen om kålsommerfugl.
Vil du ha noe raskere i samme rad, er reddik høsteklar på tre til fire uker.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-08-31