Stikkelsbær er en av de enkleste bærbuskene å lykkes med. Én enkelt busk holder for å få avling, den er svært hardfør og blir omtrent en meter høy. Det som avgjør om du får mye bær eller lite, er stedet du velger, hvordan du beskjærer og hvilken sort du planter.
Voksested og jord
Stikkelsbær vil stå solrikt, lunt og luftig. Sol gir større og søtere bær, mens en busk i skygge gir færre og surere. Like viktig er det at lufta får bevege seg rundt busken, for stillestående fuktig luft i en tett planting er nettopp det som trekker til seg meldugg.
Jorda skal være godt drenert og humusrik. Har du stiv leire eller mager sand, blander du inn barkkompost, plantejord eller kompost før du planter. I motsetning til blåbær, som krever sur jord, trives stikkelsbær i helt vanlig hagejord. Unngå steder der vann blir stående etter regn.
Skjerm busken mot sterk vind, men unngå samtidig en trang plass inntil en vegg der lufta blir stående.
Plante stikkelsbær
Plant om våren eller om høsten, mens det er svalt og jorda er fuktig.
-
Grav et plantehull som er dobbelt så bredt som rotklumpen, og løsne jorda i bunnen.
-
Bland den oppgravde jorda med kompost eller godt brent kumøkk.
-
Sett busken like dypt som den stod i potta. Ikke plant den dypere.
-
Fyll igjen, trykk lett til og vann godt.
-
Hold 1 til 1,5 meter mellom buskene hvis du planter flere, slik at lufta slipper til.
Dekk jorda rundt busken med gressklipp, barkkompost eller kompost. Det holder på fuktigheten og holder ugresset nede.
Sorter å velge mellom
Velg sort etter motstandskraft mot meldugg først, og farge deretter.
-
Invicta: grønne til gulgrønne bær, kraftig vekst og god motstandskraft mot meldugg. Et trygt førstevalg.
-
Hinnonmäki Rød: finsk sort med mørkerøde, søte bær. Hardfør også langt nord.
-
Hinnonmäki Gul: like hardfør som den røde, med gulgrønne bær og tydeligere syre.
Stikkelsbærbusken er selvfertil, så du får avling også av en enkelt plante.
Vanning og næring
Det første året trenger busken vann jevnlig mens røttene etablerer seg. Vann ved foten, ikke over bladverket. En etablert busk klarer seg som regel på nedbøren og trenger bare vann i lengre tørkeperioder.
Gi kompost eller godt brent kumøkk rundt busken om våren. Vær forsiktig med nitrogen. Mye nitrogen gir kraftige skudd og tett bladverk, noe som øker faren for meldugg og gir færre bær.
Beskjæring
Stikkelsbær bærer best på greiner som er to til fire år gamle. Etter fem år avtar avlingen på en grein.
Blomsterknoppene sitter ved basen av fjorårsskuddene og på korte fruktsporer på eldre ved. Stikkelsbær beskjæres derfor som rips og ikke som solbær, som bærer på ettårig ved og fornyes nede ved basen. Bygg opp et permanent greinverk med 8 til 10 hovedgreiner og behold det år etter år.
Kort inn fjorårets vekst på hovedgreinene til tre eller fire knopper, og skjær sidegreinene tilbake til to knopper. Forny bare en til tre av de eldste greinene i året, og la like mange nye skudd vokse opp fra basen i stedet. De eldste greinene er mørkest i fargen, noe som gjør dem lette å kjenne igjen. Skjær også bort skadde greiner, greiner som krysser hverandre og skudd som vokser innover i busken.
Målet er en luftig busk der lys og luft slipper inn. Beskjær sent på høsten eller om vinteren mens busken er i hvile. Unngå å beskjære om våren når veksten har kommet i gang.
Meldugg og andre problemer
Amerikansk stikkelsbærmeldugg er det vanligste problemet. Den viser seg som et hvitgrått, melaktig belegg på skudd, blader og bær, som senere blir brunt og filtaktig. Angrepne skudd blir krokete og bærene er ikke spiselige.
Slik holder du den borte:
-
Velg en motstandsdyktig sort.
-
Beskjær slik at busken blir luftig.
-
Hold nitrogengjødslingen nede.
-
Klipp bort angrepne skuddspisser med en gang du ser dem, og kast dem i restavfallet, ikke i komposten.
-
Rak sammen nedfalne blader om høsten.
Larvene til stikkelsbærbladvepsen kan spise opp hele bladverket på få dager i forsommeren. Sjekk undersiden av bladene jevnlig og plukk bort larvene for hånd så snart du finner dem.
Høsting
Bærene modnes i juli og august. Når du høster, kommer an på hva de skal brukes til.
Skal du koke syltetøy eller saft, plukker du bærene litt umodne. Da er de fastere og surere, og pektininnholdet er høyere. Vil du spise dem ferske, venter du til de har blitt myke og fått full farge. Forskjellen i søthet mellom et umodent og et fullmodent stikkelsbær er stor.
Busken er tornet, så hansker gjør høstingen atskillig mer behagelig. Plukk i flere omganger, siden bærene ikke modnes samtidig.
Stikkelsbær lar seg fint fryse hele, akkurat som bjørnebær. De beholder smaken og kan gå rett fra fryseren til syltetøy og baking.
Vil du fylle på bærkroken med noe du sår selv, finner du bærfrø i sortimentet.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktagransket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-02