Rips (Ribes rubrum) blir 1 til 1,5 meter høy, tåler halvskygge og lar seg forme flatt mot en vegg, noe få bærbusker gjør. Det som avgjør hvor mye du høster, er beskjæringen, og den fungerer motsatt av beskjæringen av solbær. Behandler du en ripsbusk som en solbærbusk, klipper du bort avlingen.
Beskjæringen fungerer motsatt av solbær
Solbær bærer avlingen på ettårig ved, altså på skudd som vokste fram forrige sesong. Derfor tas omtrent en tredjedel av de eldste greinene bort nede ved bakken hvert år. Slik beskjæres busken i artikkelen om å dyrke solbær. Stikkelsbær beskjæres derimot ikke slik, men etter samme prinsipp som rips.
Rips bærer i stedet på korte fruktsporer som bygges opp på greiner som er flere år gamle, og ved basis av fjorårets skudd. Greinverket er altså ikke noe som skal skiftes ut, men noe du bygger opp og beholder. Klipper du ned de eldste greinene på en ripsbusk, slik du gjør med en solbærbusk, fjerner du nettopp den veden som bærer bærene.
| Sammenlikning | Solbær | Rips |
|---|---|---|
| Bærer på | ettårig ved | fruktsporer på flerårig ved |
| Greinverket | skiftes ut fortløpende | permanent, 8 til 10 hovedgreiner |
| Årlig tiltak | ta bort en tredjedel av de eldste greinene | kort inn årsskuddene, ta bort 1 til 2 gamle greiner |
| Gjør du det motsatt | busken blir risete og gir færre bær | du klipper bort avlingen |
Slik bygger du opp greinverket
Beskjær sent på vinteren eller tidlig på våren, før knoppene bryter.
År 1: velg ut inntil fem sterke skudd som er jevnt fordelt, og kort dem inn til 15 til 20 cm. Ta bort resten ved basis.
År 2: kort inn fjorårets vekst på de første greinene med halvparten. Velg deretter ytterligere fem til seks utoverrettede skudd og kort også dem med halvparten. Målet er 8 til 10 greiner i en åpen skålform.
År 3 og videre: kort inn årsskuddene på hovedgreinene med en fjerdedel til halvparten.
Samtidig: klipp inn sideskuddene som vokser ut fra hovedgreinene til 1 til 2 knopper. Det er der fruktsporene dannes.
Hvert eller annethvert år: ta bort 1 til 2 gamle greiner som har sluttet å bære godt, slik at busken fornyes langsomt uten å miste greinverket sitt.
Fra midten av juni til juli korter du årets sideskudd inn til fem blad. Sommerbeskjæringen slipper lys inn i den åpne midten og gjør at kreftene går til fruktsporene i stedet for til bladverk.
Enstamme og U-form mot en vegg
Fordi avlingen sitter på et varig greinverk, lar rips seg forme på måter som ikke fungerer med solbær. Det er uvanlig blant bærbusker og gjør at en smal stripe langs en vegg holder for å få bær.
Enstamme: én enkelt oppreist stamme med fruktsporer hele veien opp. Sett plantene 30 til 40 cm fra hverandre i raden og bind hver plante opp til en stokk på omtrent 1,7 meter. Spenn ståltråder på veggen med 40 til 60 cm mellom hver tråd.
U-form: velg to sideskudd 15 til 25 cm over bakken og led dem hver sin vei i 30 graders vinkel. Når de har blitt 20 til 25 cm lange, bøyer du dem opp slik at de vokser rett oppover og danner en U.
Vifteform: fem hovedgreiner bredt ut i ett plan mot veggen, med 1,5 meter mellom plantene.
Formede planter beskjæres to ganger i året, sent på vinteren og på nytt i juni eller juli. Prinsippet er det samme som for busken: hovedgreinene kortes inn med en fjerdedel til halvparten og sideskuddene til 1 til 2 knopper.
Voksested, jord og planteavstand
Rips vil helst stå solrikt, men den vokser godt også i halvskygge og gir avling mot en vegg som vender mot nord. Bærene modnes da noe senere og blir mindre søte, noe som er en rimelig pris for et sted som ellers står tomt.
Jorda skal være moldrik og godt drenert. Er den mager, blander du inn en bøtte kompost eller godt brent kumøkk i den oppgravde jorda før du planter. Hvor mye som trengs, kommer an på hva slags jord du har fra før, og det kan du lese mer om i gjennomgangen av ulike jordtyper.
Hold 1,2 til 1,5 meter mellom buskene. Plant om våren eller om høsten, når jorda er fuktig og lufta sval. Legg et lag kompost eller barkkompost rundt basis hver vår. Jorddekket holder langt, men det gjør ikke gjødslingen overflødig. Blir avlingen mager eller viser bladene mangelsymptomer, gir du en granulert gjødsel tidlig på våren, før knoppene bryter. Skal busken stå i potte, må potta være minst 45 cm bred, og der holder jorddekke slett ikke: gi en kaliumrik flytende gjødsel annenhver uke gjennom vekstsesongen, eller et granulat på komposten hver vår.
Jorda under buskene står ofte tom og kan brukes. Markjordbær klarer halvskyggen der, og i sortimentet med bærfrø finner du markjordbær Baron von Solemacher.
Blomstene pollineres av insekter, så busken har nytte av at det blomstrer noe annet i nærheten i april og mai. Et par rader med frø for pollinatorer ved siden av bærkroken gjør nytte både for ripsen og for resten av hagen.
Fire sorter og når de modner
Velger du en tidlig og en sen sort, strekkes avlingen over flere uker i stedet for å komme på én gang.
| Sort | Modning | Kjennetegn |
|---|---|---|
| Jonkheer van Tets | tidlig | Lange klaser og søte bær. Rik avling. |
| Stanza | middels | Store, mørkerøde bær med god smak. |
| Red Lake | middels til sen | Store, saftige og mørkerøde bær. |
| Rovada | sen | Store bær og stor avling. Strekker sesongen lengst. |
Når og hvordan du plukker
Bærene modnes i juli og august avhengig av sort. Klasen er klar når den har fått dyp og jevn farge og bærene er faste og blanke. Rips ettermodner ikke etter plukking, så la klasene henge til fargen sitter hele veien inn mot stilken.
Klipp eller klyp av hele klasen i stedet for å plukke bær for bær. Hele klaser går raskere å plukke og holder seg bedre. Plukk en tørr dag. Uskylte i kjøleskap holder klasene omkring 5 dager.
Dekk busken med nett så snart bærene begynner å farges, ellers rekker fuglene det først. Vi i Florea fryser ned klasene hele og drar dem så mellom tindene på en gaffel. Bærene løsner lettere fryste enn ferske, og rensingen går atskillig fortere.
Gelé som stivner uten tilsatt pektin
Rips hører til de fruktene som inneholder så mye pektin og syre at saften stivner av bær og sukker alene. Stikkelsbær, sure epler og tranebær hører til samme gruppe. Bringebær ligger i mellomsjiktet og lar seg som regel koke til syltetøy uten tilsatt pektin, mens jordbær er så pektinfattige at de nesten alltid trenger hjelp for å sette seg.
Det er forklaringen på at den klassiske ripsgeleen klarer seg med to ingredienser. En etablert busk gir 3 til 5 kg bær per sesong. Britiske RHS regner med omkring 4,5 kg per busk, og det holder til flere glass.
Røde blemmer på bladene
Røde, bublete blemmer på oversiden av bladene ser ut som en soppsykdom, men er det ikke. De skyldes en bladlus, Cryptomyzus ribis, som sitter på undersiden av bladene og suger plantesaft. Når den gjør det, skiller den ut stoffer som får bladvevet til å bule oppover og farges rødt.
Angrepet er kraftigst fra slutten av april til juni. Busken fortsetter likevel å vokse og gir normal avling, så bekjempelse trengs sjelden. Snu på et par blad og gni bort koloniene for hånd om du vil ta dem tidlig. Marihøner, blomsterfluer og snyltevepser har som regel presset lusene tilbake til høysommeren.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-01