Parkslirekne: kjenn den igjen og bekjemp den

Parkslirekne er forbudt å innføre, omsette og sette ut i Norge

Parkslirekne (Reynoutria japonica) står i vedlegg I til forskrift om fremmede organismer (FOR-2015-06-19-716). Det samme gjør kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis) og hybridslirekne (Reynoutria x bohemica). For disse tre er det forbudt å innføre, omsette og sette ut. Forskriften har i tillegg en aktsomhetsplikt i kapittel 5.

Å dumpe planteavfall i naturen er forbudt etter forurensningsloven § 28 og naturmangfoldloven § 30. Det gjelder også hageavfall med rot- og stengeldeler av slirekne, og det er nettopp slikt avfall som starter nye bestand.

Har du et etablert bestand på tomta, er det spredningen du må hindre. Du kan bekjempe parkslirekne på din egen eiendom. Skal et bestand fjernes på kommunens grunn eller hos naboen, må du avtale det med grunneieren først. Miljødirektoratet er fagmyndighet for fremmede organismer og gir generell veiledning.

Til opplysning om forholdene i EU: der ble parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne ført opp på unionslisten over fremmede arter 7. august 2025, med forbud mot blant annet å holde, importere, selge, dyrke og transportere artene. Norge er ikke med i EU, og den forordningen gjelder ikke her. I Norge er det forskrift om fremmede organismer som gjelder.

Slik kjenner du igjen parkslirekne

Parkslirekne er en flerårig urt med bambusliknende vekstform. Denne sjekklisten kan du bruke ute i hagen:

• Høyde 50 til 250 cm, oppreist og rikt forgreinet.
• Stengelen er grov, hul og litt forvedet. Den er lysegrønn eller rødbrun, ofte med rødlige flekker.
• Bladene er bredt eggrunde, 5 til 15 cm, glatte på både over- og underside, læraktige, med tydelig spiss og rett basis.
• Blomstringen kommer i september og oktober, med hvite eller iblant rosa blomster i glisne, forgreinede klaser fra bladhjørnene.
• Jordstenglene er massive, kan bli 5 til 6 meter lange og vokse opptil en meter på en eneste sesong.

I Sverige finnes det så vidt man vet bare hunnplanter av parkslirekne, og der kan den derfor ikke formere seg med frø selv om den blomstrer. Spredningen skjer uansett i praksis med rot- og stengeldeler. Forveksling med bambus er vanlig. Bambus har forvedede strå med tydelige ledd og smale blad, parkslirekne har myke årsskudd og breie blad.

Parkslirekne, kjempeslirekne, hybridslirekne og slektningene deres

Navnene blandes ofte sammen, og det har betydning fordi forbudene gjelder noen av dem. Tabellen viser risikokategorien fra Artsdatabankens Fremmedartslista 2023, som er den vurderingen som gjelder for norske forhold. Den siste kolonnen er en opplysning om EU og sier ingenting om hva som er lov i Norge.

Norsk navn	Vitenskapelig navn	Fremmedartslista 2023	EU-listen (gjelder EU, ikke Norge)
parkslirekne	Reynoutria japonica	Svært høy risiko (SE)	Ja, siden 7. august 2025
kjempeslirekne	Reynoutria sachalinensis	Svært høy risiko (SE)	Ja, siden 7. august 2025
hybridslirekne	Reynoutria x bohemica	Svært høy risiko (SE)	Ja, siden 7. august 2025
varietet av parkslirekne	Reynoutria japonica var. compacta	Ikke vurdert	Ja, inngår i arten parkslirekne
syrinslirekne	Koenigia polystachya (Rubrivena polystachya)	Lav risiko (LO)	Ja, siden 2. august 2022

Reynoutria japonica var. compacta beskrives ofte som en snillere slektning av parkslirekne. Det stemmer ikke. Det er en varietet av parkslirekne, altså samme art. Den er lavere av vekst, har rosarøde blomster og mindre læraktige blad med litt bølgete kant. SLU Artdatabanken i Sverige vurderer at den har høyt invasjonspotensial, men hittil liten økologisk effekt. Den ble første gang rapportert i Sverige i 1989 i Småland, og til og med 2024 var den funnet på knapt 40 voksesteder, halvparten av dem etter 2020. På Fremmedartslista 2023 er varieteten ikke vurdert for seg.

Syrinslirekne er derimot ikke i slekt med parkslirekne, tross navnet. Artsdatabanken vurderer den til lav risiko (LO). Innenfor EU har den stått på unionslisten siden 2. august 2022.

Derfor er parkslirekne så vanskelig å bli kvitt

Den svenske naturvernmyndigheten Naturvårdsverket kaller parkslirekne den invasive planten som er vanskeligst å bekjempe i Sverige. Grunnene de oppgir er plantebiologi og gjelder like godt i Norge:

• Den etablerer seg på nesten hvilken som helst jordtype.
• Det holder med mindre enn ett gram rotfragment for at en ny plante skal slå rot.
• Røtter kan ligge i dvale i flere år og så begynne å skyte skudd.
• Den starter tidlig om våren og danner raskt tette bestand.
• Den kan svare på bekjempelse ved å skyte rotskudd opptil sju meter fra hovedplanten, iblant inn på naboens eiendom.
• Den tåler kjemiske bekjempingsmidler bedre enn mange andre arter.
• Jordstenglene overlever ofte forsøk på å brenne dem opp.

Artsdatabanken plasserer parkslirekne i kategorien svært høy risiko (SE) på Fremmedartslista 2023, med stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt. Vurderingen regner med en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 meter per år.

Spredning over lange avstander skjer først og fremst når jordmasser med rotdeler flyttes. Kjøper du jord, spør selgeren hvor den kommer fra og om den er fri for fremmede arter.

Hva parkslirekne faktisk steller i stand

Parkslirekne utkonkurrerer andre planter og danner iblant rene monokulturer. Det endrer livsmiljøet for amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. Områder kan gro helt igjen, slik at det ikke lenger går an å gå tur der eller dyrke i hagen.

Påstanden om at parkslirekne sprenger husgrunner dukker ofte opp. Naturvårdsverket er mer forsiktig: røttene kan trenge inn i bygninger og vannledninger, men i Sverige er det fortsatt uvanlig og oppstår særlig i eldre bygninger med sprekker fra før. I Storbritannia har planten derimot påvirket eiendomsverdier og muligheten til å få lån.

Metoder som kan fungere

Det viktigste først: Naturvårdsverket skriver at det per i dag ikke finnes bekjempingsmetoder som med sikkerhet kan anbefales eller garanteres å virke i alle situasjoner. En metode som fungerer ett sted, kan øke spredningen et annet. Klarer du ikke å gjennomføre et tiltak fullt ut, velg en annen metode eller vent til du har forutsetningene.

• Graving med bortkjøring. En engangsinnsats som kan løse problemet, men den er dyr og har flere risikomomenter både på stedet og under transporten. Hver jordstengel som brekker under gravingen, kan bli en ny plante. Lag en plan for risikohåndtering før du begynner.
• Tildekking med markduk. Krever god margin og mark fri for trær, busker og bygninger, ellers får du ikke duken tett. Regn med flere år og kontroller kantene.
• Klipping og rotdraging. Enkelt, men må gjentas ofte gjennom mange år. På et veletablert bestand er det tvilsomt om metoden kan brukes i det hele tatt, fordi spredningsrisikoen er stor.
• Varmebehandling. De underjordiske delene behandles med varme. Metoden er energikrevende.
• Kjemisk bekjempelse. Bruk av plantevernmidler er regulert, og hva som er tillatt og for hvem varierer. Sjekk hva som er godkjent der du bor før du bruker noe middel. Behandlingen må uansett gjentas i flere år, og kontaktvirkende midler svir bare av det grønne over bakken.

Ofte kreves en kombinasjon av flere metoder. Fordi parkslirekne kryper, må hele bestandet bekjempes, også når det krysser en eiendomsgrense.

Metoder som er skadelige eller virkningsløse

Å helle bensin, diesel, saltsyre, svovelsyre, kaustisk soda eller batterisyre på parkslirekne er svært miljøskadelig og forurenser grunnen. Det er dessuten virkningsløst, fordi stoffene ikke tas aktivt opp av røttene og derfor knapt påvirker jordstenglene.

Salt hjelper heller ikke. Parkslirekne tåler salt godt og vokser gjerne i saltede veikanter. Saltet slår derimot ut jordorganismer, endrer jordas kjemi og vannholdende evne og tar svært lang tid å skylle ut av jorda.

Husholdningseddik og ugrasmidler med eddiksyre eller pelargonsyre svir bare av den grønne plantemassen over bakken. Jordstengelen, som er det du må nå, blir ikke påvirket. Bruk av plantevernmidler er regulert, så sjekk hva som er godkjent for privat bruk der du bor før du kjøper noe.

Slik håndterer du plantedeler og jord

Feil avfallshåndtering er en av de vanligste grunnene til at parkslirekne sprer seg videre.

• Sjekk med kommunen eller det lokale avfallsanlegget før du begynner, om de tar imot parkslirekne og hvordan avfallet skal pakkes.
• Transporter alltid parkslirekne i doble, lukkede plastsekker. Kjør aldri upakkede plantedeler i åpen henger eller gitterhenger.
• Komposter aldri parkslirekne, og brenn den ikke på tomta.
• Rengjør redskap, maskiner og sko for jord etter kontakt med et bestand.
• Vent med å tilplante flaten til du har hatt minst to sesonger uten nye skudd. Først da er det på tide å fylle stedet med stauder eller så inn en engblanding.

Rapporter funn

Finner du parkslirekne i naturen, er det verdifullt å rapportere funnet til Artsobservasjoner med bilder, slik at artsbestemmelsen kan kontrolleres. Rapportene brukes til å følge spredningen. Det samme gjelder andre fremmede arter, for eksempel flatormen Obama nungara.

Trenger du råd for akkurat din situasjon, er kommunen eller statsforvalteren de nærmeste å kontakte. Miljødirektoratet gir generell veiledning om fremmede organismer.

Forfatter: Johanna Damm
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-15