Plommer – et populært frukttre i hagen
Plommetrær er svært populære i norske og svenske hager. Det finnes mange ulike sorter som gir runde eller ovale frukter i et bredt spekter av farger – blå, røde, gule, lilla eller grønne – med saftig og søtt fruktkjøtt. Et plommetre blir vanligvis 2–6 meter høyt og pryder hagen tidlig på våren med mengder av små hvite blomster som sprer en nydelig duft og tiltrekker seg bier og humler. Allerede fra juli til september (avhengig av sort) modnes fruktene, og plommene er en ren nytelse å spise solvarme rett fra treet.
Plommer tilhører gruppen steinfrukter, og hver frukt har en stor stein i midten. De har blitt dyrket av mennesker i tusenvis av år og antas å ha sin opprinnelse i Asia. Plommer er høyt verdsatt for sin gode smak og store anvendelighet. Fruktene kan spises ferske eller brukes på kjøkkenet til syltetøy, saft, marmelade og kompott, samt i bakverk og desserter. Plommer kan også tørkes og bli til svisker. For mange hageeiere er det en spesiell glede å kunne høste egne plommer – et frukttre som byr på både vakker vårblomstring og rikelig sensommeravling.
Å dyrke plommer – planting og stell
Planting og plassering
Plommetrær trives best på et solrikt, varmt og lunt sted. Unngå lavtliggende områder der frost lett samler seg, siden plommer blomstrer tidlig og blomstene kan skades av sen vårfrost. Plant treet om våren eller høsten når jorden er fuktig. Grav et romslig plantehull (for eksempel ca. 50 cm dypt og 1–1,5 meter bredt) og forbedre jorden med kompost eller godt nedbrutt husdyrgjødsel for å gi treet en god start.
Jorden bør være veldrenert, da plommetrær ikke tåler å stå i vann. Har du tung leirjord, kan du blande inn mold eller grus for bedre drenering. Sett ned en støttestokk og plasser treet i plantehullet, og sørg for at podestedet kommer like over jordoverflaten. Fyll igjen med jord, trykk lett til og vann rikelig. Planter du flere plommetrær, bør de stå med 3–4 meters avstand for å få nok plass til å utvikle seg. Husk også å beskytte den nederste delen av stammen mot harer, rådyr og gnagere, for eksempel med et gnageskjold.
Jord og næring
Plommetrær foretrekker en gjennomtrengelig, moldrik jord med god tilgang på næring, uten å bli stående våt. En sandholdig leirjord med rikelig organisk materiale (kompost, mold) er ideell. Unngå for mye nitrogenholdig gjødsel, da overskudd av nitrogen gir kraftig blad- og skuddvekst på bekostning av blomstring og fruktsetting.
Et godt generelt råd er å gjødsle hver vår med naturgjødsel eller fullgjødsel tilpasset frukttrær og bærbusker. Dette gir treet energi til blomstring og fruktutvikling, samtidig som det styrker treet før vinteren. På sensommeren kan man tilføre en liten mengde høstgjødsel (rik på kalium) for å avmodne veden og øke vinterherdigheten.
Nyplantede og unge plommetrær trenger regelmessig vanning, særlig i tørre perioder de første årene, slik at røttene etablerer seg godt. Eldre plommetrær tåler noe tørke, men jevn tilgang på vann gjennom sommeren gir bedre vekst og høyere fruktkvalitet.
Beskjæring
Plommetrær krever ikke omfattende beskjæring, men noe form- og vedlikeholdsbeskjæring gjør treet sunnere og lettere å håndtere. Det viktigste er å beskjære til riktig tid. Plommer tilhører, i likhet med kirsebær, de såkalte «blødende trærne» som har kraftig sevjestrøm om våren. Derfor bør beskjæring kun utføres på sensommeren, i de såkalte JAS-månedene juli, august eller september.
Da har sevjestrømmen avtatt, og snittflatene tørker raskere, noe som reduserer risikoen for sykdommer som kan trenge inn via sårene, for eksempel sølvglans. Et nyplantet plommetre kan formes ved å korte inn toppen noe og redusere sidegrenene med omtrent en tredel, slik at en fin krone bygges opp fra starten. Senere består beskjæringen hovedsakelig av vedlikehold: fjern døde, skadde eller kryssende greiner som gnir mot hverandre, samt eventuelle vannskudd (rette skudd som vokser opp inne i kronen eller fra stammen under podestedet).
Man kan også tynne forsiktig i midten av kronen av og til for å slippe inn mer lys og luft. En luftig krone gir bedre frukt og mindre risiko for soppsykdommer. Unngå for kraftig beskjæring, da plommetrær ofte reagerer med mange nye, kraftige skudd. Moderat og regelmessig sensommerbeskjæring gir best resultat og et harmonisk tre.
Pollinering og fruktsetting
Plommetrær blomstrer rikt om våren, og pollineringen skjer hovedsakelig ved hjelp av insekter som bier og humler. Det finnes både selvfertile sorter og sorter som trenger en pollineringspartner. Heldigvis er de fleste vanlige plommesorter minst delvis selvfertile. Klassiske sorter som ‘Victoria’ og den svenske ‘Opal’ er selvfertile og kan gi frukt på egen hånd.
Likevel blir avlingen ofte større og fruktene litt større dersom det finnes et annet plommetre i nærheten som blomstrer samtidig, slik at krysspollinering kan finne sted. Har du plass, er det derfor lurt å plante to ulike sorter. Alternativt kan naboens plommetre bidra med pollen. For å fremme pollinering er det også smart å skape et insektvennlig miljø i hagen, for eksempel med blomster som tiltrekker bier om våren.
Etter vellykket pollinering dannes mange små kart (unge frukter). Noen ganger setter treet flere kart enn det klarer å bære fram. Dersom treet er tungt lastet, kan du med fordel tynne fruktene tidlig på sommeren og la det være ca. 5–10 cm mellom hver plomme. Da får de gjenværende fruktene bedre plass til å vokse seg store og fine, og du reduserer risikoen for at greiner brekker under fruktvekten. Mange plommesorter har også en tendens til å bære ekstra rikt bare annethvert år, så ikke bli bekymret om avlingen varierer fra år til år.
Populære og dyrkingssikre plommesorter
Det finnes et stort utvalg av plommesorter. Nedenfor er noen som er spesielt populære og pålitelige i nordisk klima:
Victoria – En klassisk engelsk sort med gulrøde, middels store frukter og søtsyrlig, aromatisk fruktkjøtt. Treet er middels stort og svært riktbærende. ‘Victoria’ er selvfertil og også en god pollinator for andre sorter. Modner i slutten av august. Herdig til ca. sone 1–3.
Opal – En svensk favoritt fra 1900-tallet. Gir middels store rødfiolette plommer med blådogget skall og gult, søtt og saftig fruktkjøtt. Modner tidlig, ofte i midten av august, og begynner å bære frukt i ung alder. Selvfertil og svært pålitelig. Herdighet ca. sone 1–4.
Reine Claude (Renklod) – Samlenavn for en gammel fransk sortgruppe kjent for sine utsøkt søte og aromatiske plommer. Fruktene er ofte grønne eller gulgrønne og svært saftige. Trærne kan bruke litt lengre tid på å komme i bæring, men gir deretter rikelige avlinger. Herdighet vanligvis rundt sone 1–3.
Jubileum – En moderne svensk sort foredlet for god smak og høy herdighet. Gir store, dyprøde plommer med søtt, saftig fruktkjøtt av høy kvalitet. Selvfertil og lett å dyrke. Modner sent på sommeren, ofte slutten av august til begynnelsen av september. Herdig til sone 1–4.
Czar – En eldre engelsk sort kjent for sin robusthet og pålitelighet. Tåler kjøligere voksesteder og er herdig helt opp til sone 5. Fruktene er middels store og modner fra rødlig til mørkeblå. Fruktkjøttet er gult, saftig og mildt syrlig. Modner tidlig, ofte i begynnelsen av august.
Mirabelle – En gruppe sorter med små, guloransje frukter. Kjent for sin søte, aromatiske smak som minner om aprikos. Brukes ofte til syltetøy, marmelade og likør. Modner sent, i september. Best egnet for mildere områder (sone 1–2).
Skadedyr og sykdommer på plommetrær
Plommetrær er generelt sunne og lettstelte, men kan rammes av enkelte skadedyr og sykdommer. God stell, luftig krone og rask fjerning av angrepne deler forebygger mye.
Plommevikler (plommemøll) – Larver borer seg inn i fruktene. Fjern og destruer angrepne plommer og bruk feromonfeller etter blomstring.
Plommestikkel – Larver utvikler seg i unge kart som deretter faller av. Samle opp og fjern angrepne kart tidlig.
Bladlus – Kan forekomme på unge skudd. Spyles bort med vann eller behandles med såpevann ved behov.
Hagelskuddsjuke – Soppsykdom som gir hull i bladene. Forebygg med luftig krone og fjern løv om høsten.
Fruktråte (Monilia) – Gir brunråte på fruktene. Tynn kart, fjern angrepne frukter og destruer tørkede «mumier».
Sølvglans – Alvorlig soppsykdom som kommer inn via beskjæringssår. Beskjær kun på sensommeren og fjern angrepne greiner langt under skadestedet.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekk: Erik Hoekstra
Sist oppdatert: 14.11.2025