Bladlus suger plantesaft ut av nye skudd og bladundersider, og få skadedyr formerer seg like fort. Hos ferskenbladlusa (Myzus persicae), vanlig på potteplanter, tar en hel generasjon 10-12 døgn. Her får du vite hvordan du kjenner igjen et angrep, hvorfor maur gjør det vanskeligere å bli kvitt, og hva som virker inne og ute.
Slik kjenner du igjen et angrep
Lusene er et par millimeter lange og sitter tettest på de 5-10 øverste centimeterne av et skudd, i knopper og på bladenes underside. Fargen sier ingenting om arten, de finnes i grønt, svart, rosa og grått.
Hvite hudskifter: lusene skifter hud flere ganger før de er voksne, og de tørre skallene samler seg på bladene under kolonien.
Klebrige flater: et klebrig bord eller gulv under en potteplante kommer fra lusene over.
Krusete blad: lusene fører stoffer inn i bladet når de suger, og bladet vokser skjevt.
Krusete toppskudd har ikke alltid med lus å gjøre, høye næringsnivåer gir samme symptom på tomat. Flere skadegjørere finner du i artikkelen om skadedyr og sykdommer.
Hvorfor bestanden eksploderer på et par uker
I sommerhalvåret består kolonien nesten bare av hunner som føder levende unger uten å ha paret seg. Ungen bærer allerede anlegget til neste generasjon når hun blir født, så tre generasjoner er på plass samtidig.
For ferskenbladlusa er tallene konkrete: en hunn får sin første unge ved 10,8 døgns alder i snitt, føder i omtrent 14,8 døgn og lever rundt 23 døgn. I mildt klima rekker arten over 20 generasjoner på ett år, og for kålbladlusa er det notert opp til 41 generasjoner på en sesong.
Vingede individer dannes ved trengsel, og også når kolonien angripes av marihøner, gulløyer eller snylteveps. Et angrep du forstyrrer uten å få bort, sprer seg altså videre til neste plante.
Bladlusenes år, måned for måned
De fleste artene overvintrer som egg utendørs, mens lusene på potteplantene inne formerer seg året rundt. Omkring 10 prosent av artene bytter vertsplante i løpet av året, fra en vedaktig vintervert til urteaktige sommerverter. Ferskenbladlusa overvintrer på Prunus: fersken, aprikos og plomme. Månedene nedenfor gjelder for Norge, og i milde kyststrøk kommer alt noen uker tidligere.
| Periode | Hva som skjer | Hva du gjør |
|---|---|---|
| Oktober til mars | Eggene ligger på vedaktige verter. Inne pågår formeringen uten avbrudd. | Kontroller potteplantene annenhver uke. |
| April til mai | Eggene klekkes og de første hunnene føder unger. | Knip bort de første koloniene for hånd. |
| Mai til juni | Vingede hunner flytter til grønnsaker og sommerblomster. | Sett inn tiltak nå. |
| Juni til august | Bestanden er størst og rovinsektene tar igjen. | La lette angrep ute være. |
| September til oktober | Lusene vender tilbake til vinterverten. Korte dager setter gallmyggen i hvile. | Kjøp ingen nyttedyr nå. |
Maurene er en del av problemet
Maur melker bladlusene for honningdugg ved å stryke dem med antennene, og til gjengjeld jager de bort lusenes fiender. En koloni som voktes av maur, får være i fred for marihøner og snylteveps.
Ser du maur gå opp og ned langs en stamme, skal du ikke regne med at nyttedyrene løser angrepet. Bryt veien opp: sett potten slik at ingen blad når gulvet, og legg en limring rundt stammen på trær og busker. Vi setter ringen ovenfor de laveste greinene, siden en grein som henger mot bakken ellers blir en snarvei forbi den. Kontroller ringen hver 14. dag, den tettes igjen av støv.
Honningdugg, svertesopp og virus
Lusene får i seg mer sukker enn de trenger når de suger floemsaft, og overskuddet kommer ut som honningdugg. På den klebrige hinnen vokser svertesopp, et svart soppbelegg. Svertesoppen angriper ikke bladet, men den stenger ute lyset slik at bladet arbeider dårligere og til slutt visner.
Den andre skaden synes ikke i det hele tatt. Ferskenbladlusa overfører over 100 plantevirus og er den mest allsidige virusspreder blant bladlusene. Virus lar seg ikke behandle bort, og det er grunnen til å ta selv et lite angrep på alvor i kjøkkenhagen. Sukkeret blir sittende til du tørker det bort.
Potteplante inne eller dyrking ute
Samme skadedyr, to ulike situasjoner. Inne mangler de naturlige fiendene helt, og angrepet vokser til du gjør noe. Ute arbeider de gratis.
| Spørsmål | Potteplante inne | Bed og kjøkkenhage ute |
|---|---|---|
| Naturlige fiender | Finnes ikke. Ingenting bremser kolonien. | Marihøner, gulløyer, blomsterfluelarver, snylteveps. |
| Kjøpte nyttedyr | Virker i lukket rom eller veksthus. | Flyr ofte av gårde. Lokk heller til deg de ville. |
| Avspyling | Dusj i lunkent vann hver 3. til 4. dag. | Spyl om morgenen så bladene tørker. |
| Tidspunkt | Gjør noe med en gang. Ingen sesong bryter av. | Ved de første koloniene i mai. |
| Såpevann | Dekk til jorda og skyll av etterpå. | Aldri i sol eller over 32 grader. |
Nyttedyr: hvilke virker og når du slipper dem ut
Tidspunktet avgjør. Nyttedyrene trenger uker mens lusene trenger dager, så de skal ut ved de første koloniene og ikke når planten er dekket.
Snylteveps i slekten Aphidius: en veps under 3,2 mm som legger et egg inne i lusa. Lusa sveller opp og blir en gulbrun mumie som den ferdige vepsen gnager seg ut av. Ser du mumier, er arbeidet i gang og du skal ikke sprøyte.
Bladlusgallmygg (Aphidoletes aphidimyza): hunnen legger omtrent 70 egg, og hver larve trenger minst 7 lus, men kan spise opp til 80. Den arbeider best ved 20-26 grader og høy luftfuktighet. Korte dager på sensommeren setter den i hvile, så høsten er feil tid å kjøpe den på uten ekstra belysning.
Gulløye (Chrysoperla carnea): larven spiser mellom 100 og 600 lus i løpet av sine 2-3 uker som larve.
Ute lønner det seg mer å lokke til seg fiender enn å kjøpe dem. Larvene til blomsterfluene spiser lus, mens de voksne lever av nektar og pollen og har korte munndeler som passer åpne, grunne blomster i hvitt og gult. Ringblomst pekes ut for blomsterfluer, og du får de samme blomstene om du lar en del av dillen og korianderen gå i blomst. Mer om såing finner du i artikkelen om å dyrke ringblomst.
Fem feil som gjør angrepet verre
Å sprøyte bredt virkende: et middel som tar lusene, tar også marihønene, vepsene og gallmygglarvene. Lusene har en generasjon på 10-12 døgn, en marihøne trenger 2-3 uker fra egg til voksen. Lusene vinner kappløpet tilbake.
Å behandle en eneste gang: såpevann virker bare ved kontakt og har ingen gjenværende effekt mot lus som kommer etter at sprøyten har tørket. Regn med gjentakelse med 7-14 dagers mellomrom.
Å sprøyte i sol og varme: risikoen for bladskader stiger over 32 grader og på planter som er tørkestresset, nysatte eller har myke nye skudd. Sprøyt om kvelden og prøv på et blad først.
Å overse maurene: så lenge maurstien går opp langs stammen, holdes lusenes fiender borte, uansett hvor mye du plukker for hånd.
Å slippe ut nyttedyrene for sent: når hele toppen er dekket, rekker ingen å ta igjen. Bestill ved de første koloniene.
Hva du kan bruke som privatperson
Et plantevernmiddel må være godkjent i Norge før det kan brukes her. Mattilsynet godkjenner midlene, alle godkjente midler skal ha godkjent norsk etikett, og all bruk skal skje i samsvar med etiketten. Mattilsynet fører også en egen liste over godkjente hobbypreparater. Reglene for hva private kan bruke er ikke de samme fra land til land, så gå etter det som gjelder her og ikke etter en utenlandsk pakning.
Vi peker ikke ut enkeltpreparater. Godkjenninger endrer seg, og etiketten sier hvilke planter og hvilken bruk som er omfattet. Begynn med det som ikke koster noe og ikke rammer nyttedyrene: knip bort de første koloniene, klipp av angrepne skudd, spyl av planten og hold øye med maurene. Samme rekkefølge gjelder mot trips innendørs.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-25