Et epletre beskjæres best i juli, august og september, det som kalles JAS-perioden. Da har skuddveksten stanset, snittflatene tørker raskt og treet svarer rolig i stedet for å skyte en skog av vannskudd. Vinterbeskjæring driver derimot veksten, noe som er riktig for et ungt tre, men galt for et gammelt som skal tynnes. Perioden avgjør resultatet mer enn hvordan du holder sagen.
Når på året du skal beskjære
Det samme snittet, lagt i mars eller i august, gir to forskjellige trær.
| Periode | Hva som skjer i treet | Bruk perioden til |
|---|---|---|
| Juli til september (JAS) | Veksten har stanset, næringen vandrer ned mot røttene og sårene gror over før kulden. | Foryngelse av eldre trær, grove greiner, å dempe kraftig vekst |
| Mars til begynnelsen av april | Reservene i røttene presser kraftig ny vekst mot hvert snitt. | Oppbygging av unge trær, de første 4-5 årene |
| Mai til juni | Treet blomstrer og saften er i full bevegelse. | Bare å rykke bort myke vannskudd for hånd |
| Oktober til november | Fuktig, stanset sårheling og rikelig med soppsporer. | Ingenting. La sekatøren ligge. |
Beskjær ikke i streng kulde. Under 10 minusgrader fliser frossen ved seg i snittet, og unge trær tar skade allerede ved 5 minusgrader. Velg en tørr dag.
Hvorfor sommerbeskjæring gir et roligere tre
Et epletre lagrer næringen sin i røtter og stamme. Om vinteren ligger hele reserven igjen der nede, og tar du bort greiner på et hvilende tre, reduserer du antallet knopper som reserven skal fordeles på. Overskuddet går ut i knoppene som er igjen, og neste sommer står treet fullt av vannskudd på 50-100 cm. I juli og august er det omvendt: næringen er på vei ned og treet har ingen reserve å svare med.
Et gammelt tre som beskjæres på sensommeren, ser derfor omtrent likedan ut året etter, mens et vinterbeskåret ofte ser mer rufsete ut enn før. Samme periode gjelder løvfellende hekker og all steinfrukt. Plommetrær som beskjæres om våren, blør gummi og slipper inn soppsykdommer gjennom sårene.
Verktøy og hygiene
Sekatør: Greiner opp til omtrent 2 cm. Velg en med to skjær som går forbi hverandre. Modeller der bladet presser mot en plate, klemmer veden i stykker.
Tohåndssekatør: Greiner mellom 2 og 4 cm.
Greinsag: Alt grovere enn 4 cm. Et bøyd blad som skjærer på draget, kommer til inne i kronen.
Skarphet: Et sløvt blad knuser veden i snittkanten i stedet for å dele den, og knust ved gror dårligere.
Tørk av eggen med 70-prosent sprit mellom hvert tre. Frukttrekreft følger med saften på bladet og spres videre uten at du merker det. Har treet innsunkne sår i barken, tørk av mellom hvert snitt og legg kvistene i søppelet, ikke i komposten. Klipp friske trær først og syke sist. Les mer i artikkelen om skadedyr og sykdommer.
Hvor snittet skal legges
Der greina møter stammen, sitter en fortykket ring, greinkragen. I den sitter cellene som bygger ny ved over såret. Sag like utenfor kragen slik at ringen blir hel rundt snittflaten. Da lukker treet såret fra kanten og innover av egen kraft.
Sager du jevnt med stammen, tar du bort kragen. Såret blir bredere enn greina var, går inn i stammeveden og gror ikke. Det er den vanligste veien inn for råte. En igjenstående stump er like ille: alt over 1 cm dør tilbake og blir en pinne som soppen vokser inn gjennom. På tynne skudd klipper du 3-5 mm over en utoverrettet knopp.
Tretrinnssnittet for grove greiner
Snitt nedenfra: Sag 20-30 cm utenfor greinkragen, nedenfra og en tredjedel opp i greina.
Snitt ovenfra: Flytt deg 3-5 cm lenger ut og sag av greina ovenfra. Den faller, og sprekken i barken stopper ved det første snittet.
Siste snitt: Igjen sitter en stump du kan holde i mens du sager. Ta den like utenfor greinkragen.
Går du rett på en grov grein, løsner den før sagen er igjennom og river med seg en stripe bark langt ned langs stammen. Det såret blir mange ganger større enn snittet.
Hvor mye og hva du tar bort
Høyst en femtedel av den levende kronen per år. Bladene er treets næringsfabrikk, og tar du mer, svarer treet med panikkvekst: flere vannskudd, mindre frukt og en krone som er tettere om to år enn da du begynte. En femtedel er mindre enn man tror. Har et gammelt tre ti grove greiner, er to av dem hele årets kvote. Dødt, sykt og brukket regnes ikke med.
Døde, syke og brukne greiner: Først av alt, hvert år. Etterpå ser du skjelettet i treet.
Kryssende greiner: To greiner som gnisser mot hverandre, sliter hull på barken. Behold den som vokser best.
Innovervoksende greiner: Alt som vokser inn mot stammen, skygger for midten av kronen og gir frukt som aldri modnes.
Vannskudd: Loddrette skudd uten sidegreiner. Ta omtrent en tredjedel per år. Klipper du bort samtlige, kommer det dobbelte tilbake neste sommer.
Konkurrerende toppskudd: Et epletre skal ha en gjennomgående stamme. Kjemper to skudd om toppen, ta det svakeste ved basen mens det er tynt.
Spisse greinvinkler: En grein i mindre enn 45 graders vinkel mot stammen har svakt feste og sprekker løs når den bærer full avling.
Målet er lys og luft. Lyset gir farge og sødme i eplene, og luften tørker bladene slik at skurv får dårligere feste. Eplet er også avhengig av insekter for å sette frukt, så en sådd stripe med frø for pollinatorer inntil treet gjør nytte.
Oppbyggingsbeskjæring de første årene
Unge trær bygges opp i mars eller april, nettopp fordi den vekstdrivende effekten er ønskelig her.
År 1: La treet stå. Røttene skal etablere seg. Ta bare bort skadde greiner.
År 2: Velg ut 3-5 hovedgreiner jevnt fordelt rundt stammen og i ulik høyde. La den nederste sitte minst 70 cm over bakken. Ta bort resten.
År 3 til 5: Hold toppskuddet alene og kort inn det som konkurrerer. Behold de valgte hovedgreinene og hold kronen så åpen at du kan kaste en lue rett igjennom den.
Foryng et gammelt tre over tre år
År 1, juli til september: Ta bort dødt, sykt og brukket. Rør ingenting friskt. Nå ser du hvilke greiner som bærer treet.
År 2, juli til september: Åpne midten. Kryssende og innovervoksende greiner bort, opptil en femtedel av det levende.
År 3, juli til september: Senk høyden. Kort de høyeste greinene inn til en utoverrettet sidegrein som er minst en tredjedel så grov som delen du tar bort. Sidegreina overtar da saftstrømmen.
Korter du av greina midt på, uten sidegrein å lede over til, dør stumpen tilbake og treet svarer med en dusk vannskudd ut av snittet. Et uttynnet tre slipper lys ned på bakken under seg, og der trives stauder bedre enn gress.
Fire feil som koster treet
Beskjære om høsten: I oktober og november er det fuktig, sårhelingen har stanset og sporer fra frukttrekreft finner inn i hvert ferskt snitt.
Male snittflatene: Trevoks og sårbalsam stenger fukt inne mot veden og hindrer ikke råte. Et rent snitt utenfor greinkragen gror best i fri luft.
Toppkapping: Å sage av kronen i en bestemt høyde gir titalls svakt festede skudd ut av hver stump, og stumpene råtner innenfra.
Ta igjen alt på en gang: Ti år uten beskjæring lar seg ikke rette opp på en dag. Femtedelsregelen gjelder også når treet ser håpløst ut.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-01