Kirsebær selges som to ulike trær med ulike krav. Søtkirsebær (Prunus avium) gir de søte bærene du spiser rett fra greina, blir stort og er ofte selvsterilt. Surkirsebær (Prunus cerasus) som Skuggmorell er selvfertilt, stopper rundt 3-4 m og bærer frukt på en annen type skudd, noe som endrer beskjæringen. Hvilket tre du planter, og når på året du beskjærer, avgjør om du får avling.
Søtkirsebær og surkirsebær er to ulike trær
I planteskolen ser de like ut. Forskjellen viser seg først når treet skal beskjæres.
| Egenskap | Søtkirsebær (Prunus avium) | Surkirsebær (Prunus cerasus) |
|---|---|---|
| Høyde | 6-8 m på grunnstammen Colt, avhengig av sort | 3-4 m, for eksempel Skuggmorell |
| Pollinering | Ofte selvsterilt. Mange sorter krever en annen sort i nærheten | Selvfertilt. Ett enkelt tre holder |
| Bærer frukt på | Flerårige kortskudd som blomstrer flere år på rad | For det meste fjorårsskudd, som bærer én eneste gang |
| Beskjæring | Tynn ut sparsomt og la kortskuddene stå | Forny hvert år ved å ta bort greiner som har båret ferdig |
| Voksested | Full sol | Full sol, men tåler halvskygge bedre |
| Høsting | Juli til august | August |
| Herdighet | Krever en varm og vindskjermet plass | Skuggmorell tåler kjøligere og mer vindutsatte steder |
| Bruk | Søt, spises fersk | Syrlig, går til saft, syltetøy og pai |
Navnene skaper forvirring. På norsk betyr morell søtkirsebær, altså Prunus avium, mens kirsebær i dagligtale gjerne blir brukt om det sure. Sorten Skuggmorell er likevel et surkirsebær, for navnet er en oversettelse av den tyske sorten Schattenmorelle, og på tysk står morelle for det motsatte av det norske ordet. Les det latinske navnet på etiketten.
Slik vet du om sorten er selvfertil
Søtkirsebær har et innebygd system som støter bort pollen fra sin egen blomst og fra nært beslektede sorter, slik at befruktningen uteblir. Sortene deles inn i pollineringsgrupper, og to sorter fra samme gruppe befrukter ikke hverandre uansett hvor nær de står. Det forklarer treet som blomstrer hvitt i april og står tomt i juli.
Se etter ordet selvfertil eller selvpollinerende på etiketten. Stella, Sunburst, Lapins og Sweetheart setter frukt på egen hånd. Van trenger derimot en annen sort i nærheten.
Plass til bare ett tre: Velg en selvfertil søtkirsebærsort eller et surkirsebær.
Naboens tre: Et kirsebær på andre siden av hekken duger som partner hvis det er en annen sort.
Insektene: En kald og regnfull blomstringsuke er nok til at avlingen uteblir, også på et selvfertilt tre. En sådd stripe med frø for pollinatorer ved siden av treet holder på insektene.
Grunnstammen bestemmer hvor stort treet blir
Sorten er podet på en rotdel fra en annen plante, grunnstammen, og det er den som styrer sluttstørrelsen. Samme sort kan bli nesten dobbelt så stor på en sterktvoksende grunnstamme som på en svaktvoksende.
Colt er den grunnstammen du oftest ser oppgitt i handelen. Et søtkirsebær på Colt lander på 6-8 m avhengig av sort, et surkirsebær på samme grunnstamme rundt 3,5 m. Vil du ha et mindre tre, se etter Gisela 5, som holder treet på 3-4 m. Et tre på 6 m lar seg ikke dekke med nett mot fugler, så størrelsen er ingen smakssak.
Plass, jord og planting
Kirsebær vil ha sol, varme og le. Jorda skal være godt drenert, moldrik og gjerne kalkholdig. Unngå søkk der kald luft samler seg, siden blomstringen i april og mai ligger innenfor frostrisikoen.
Tidspunkt: Barrotstrær plantes fra høst til vår mens de er i hvile, potteplantede gjennom hele sesongen. September og oktober fungerer godt, de samme ukene som du setter løk og knoller for høstplanting.
Grop: Grav dobbelt så bredt som rotklumpen. Podestedet skal havne noen centimeter over bakkenivå.
Avstand: Regn med treets endelige kronebredde, altså 6-8 m mellom to søtkirsebær på Colt og 3-4 m mellom surkirsebær.
Støtte: Sett en støttestokk de tre første årene og bind løst.
Rotsystemet ligger grunt, rett under gresstorva, så grav ikke om jorda under krona. Legg i stedet et lag kompost eller gressklipp på rundt 5 cm ut til kronas ytterkant, og hold en ring på 30 cm rundt stammen fri. Lave stauder fungerer også, så lenge du planter dem én gang og deretter lar dem stå.
Derfor beskjæres kirsebær aldri om vinteren
Et epletre har to vinduer, juli til september for et gammelt tre og februar til april for et ungt, noe som beskrives i artikkelen om å beskjære epletrær. Kirsebær har bare ett, og vårvinduet som fungerer på eple er det som skader steinfrukt.
Sølvglans: Soppen Chondrostereum purpureum slipper sporene sine om høsten og vinteren i fuktig vær, og risikoen er størst fra september til mai. Sporene kommer inn gjennom ferske snittflater. Angrepne greiner får sølvgrå blad, visner og dør, og noen bekjempelse finnes ikke.
Bakteriekreft: Pseudomonas syringae utnytter sårene ved løvfallet og danner kreftsår, innsunkne døde partier i barken. I juli og august er vevet i treet på sitt mest motstandsdyktige.
Gummiflod: Legges snittet når sevja er i bevegelse om våren, svarer treet med en seig kvae ut av såret. Treet mister næring og såret står åpent lenger.
Beskjær rett etter høsting, i juli eller august, på en tørr dag. Vinduet er smalere enn for eple. Juli til september rommer september, men da har sporesesongen alt begynt. Samme tidspunkt gjelder plommetrær og annen steinfrukt.
Slik skiller beskjæringen seg mellom de to typene
Søtkirsebær bærer på kortskudd, korte fortykkede skudd som blir sittende og blomstrer flere år på rad. Et kortskudd du klipper bort tar tre til fire år å erstatte. Beskjær derfor sparsomt: dødt, skadet, kryssende og innovervoksende, pluss en grein her og der for å slippe inn lys.
Surkirsebær bærer for det meste på fjorårsskudd, og et skudd som har båret én gang bærer ikke igjen. Tar du bare bort dødt og kryssende, vandrer frukten ut mot greintuppene, og krona blir tom inni med en ring bær ytterst. Ta i stedet bort noen av de eldste greinene som har båret ferdig hvert år, ned til en ung sidegrein som kan overta. Samme prinsipp gjelder ferskentrær, som også bærer på fjorårsskudd.
Nett mot fugler
Stær og trost tømmer et kirsebærtre på to eller tre dager, og de begynner før bærene er modne for deg.
Tidspunkt: Sett opp nettet når de grønne bærene slår om i gult eller lyserosa, ikke når de er røde.
Maskestørrelse: Bær- og beskyttelsesnett selges med masker rundt 19 mm, noe som stenger ute både stær og trost.
Stramming: Dra nettet over buer eller en ramme slik at det ikke ligger inntil greinene. En fugl hakker rett gjennom et nett som hviler mot bærene.
Festing: Fest nettet hele veien ned mot bakken. Ellers kommer fuglene inn nedenfra, og et løst hengende nett er det dyr floker seg inn i.
Bær som sprekker når det regner før høsting
Et modent kirsebær tar opp vann både gjennom røttene og direkte gjennom skallet. Fruktkjøttet sveller raskere enn skallet rekker å tøye seg, og bæret sprekker. Det skjer de siste ukene før høsting, og ett døgn med regn er nok.
Plukk før regnet: Er bærene nesten modne og regn på vei, høst heller enn å vente på sødmen de siste dagene gir.
Hold jordfukten jevn: Et tre som har tørket ut og så får kraftig regn sprekker mer enn et som har stått jevnt fuktig. Vann i tørkeperioder, hold jorda dekket og vann ikke ekstra under modningen.
Høsting
Kirsebær ettermodnes ikke etter plukking, så smaken på treet er den du får. Høst når bærene har full farge og løsner lett, og klipp av hele klaser med stilken på. Bær med stilk holder flere dager lenger i kjøleskapet. Den første ordentlige avlingen kommer tre til fire år etter planting.
Forfatter: Emma Vogiatzi
Faktasjekket av Erik Hoekstra
Sist oppdatert 2026-09-15